Samfunn
Frykter for beredskapen
Budsjettkutt og effektiviseringstiltak fører til at Folkehelseinstituttet frykter for evnen til å levere forventede tjenester.
– Vi har allerede nedbemannet i så stor grad at vi er bekymret for vår mulighet for å levere den kunnskapen, beredskapen og de tjenestene som både nasjonale og lokale myndigheter, befolkningen og vi selv forventer av oss. Dermed er vi naturlig nok bekymret for eventuelle ytterligere kutt i vårt budsjett.
Det sier Gun Peggy Knudsen, områdedirektør for helsedata og digitalisering ved Folkehelseinstituttet (FHI).
Hun deler langt på vei hovedtillitsvalgt for NTL ved FHI, Marc Gayorfars, bekymring over alle effektiviseringstiltakene og kostnadskuttene i helseforvaltningen.
– Folkehelseinstituttet har nedbemannet med 20 prosent av staben sin de siste 2,5 årene. Vi har brukt sluttpakker og naturlig avgang, likevel ble 40 stykker overtallig og måtte slutte. Og flere vil det bli. Jeg regner med at vi må ned med mellom 60 og 80 ansatte til innen 2020, dersom det ikke kommer mer bevilgninger over statsbudsjettet, sier Marc Gayorfar.
Overgang til konsernmodell har kostet
Fra 1. januar 2017 innførte regjeringen en såkalt konsernmodell i helseforvaltningen. Et eget tjenestejenter ble etablert i Norsk helsenett for å ta seg av flere administrative oppgaver fra de andre forvaltningsetatene innen helse. Totalt 11 etater – både Helsedirektoratet, Helsetilsynet og Folkehelseinstituttet, har sammen med åtte andre forvaltningsorganer måttet overlate blant annet IKT-tjenester og anskaffelser til Norsk helsenett. Dette er en del av effektiviserings- og avbyråkratiseringsreformen i statsforvaltningen som regjeringen har satt I gang.
– Det vi i Folkehelseinstituttet hittil har erfart, er at utflyttingen av tjenestene og etablering av tjenestesenteret førte til merarbeid i en overgangsperiode, og økte kostnader for oss i en tid med flere større endringsprosesser. Totalbelastningen ble dermed krevende for instituttet, sier FHIs områdedirektør Gun Peggy Knudsen.
Vi er usikre på estimatene for gevinstpotensialer i konsernmodellen
Hun håper og tror imidlertid at situasjonen vil bedre seg:
– Vi opplever at NHN jobber med å profesjonalisere driften og har fokus på å levere tjenester av høy kvalitet. Vi ser nå frem til tjenesteprising i 2019 og tror og håper på større forutsigbarhet i kostnadsbildet, sier hun.
Men helsedata- og digitaliseringsdirektøren er fortsatt noe skeptisk til de store effektivitetsgevinstene regjeringen og Norsk helsenett mener konsernmodellen vil føre med seg – en gevinst tilsvarende 350 millioner i løpet av 10 år mener regjeringen.
– Vi har tidligere nevnt at vi er usikre på estimatene for gevinstpotensialer i konsernmodellen for administrative tjenester, og mener det er viktig å ta hensyn til investeringskostnader og andre økte kostnader som etatene har i tillegg til de elementene NHN har lagt inn i gevinstberegningen, sier Gun Peggy Knudsen.
Les mer om striden rundt kosernmodellen:
- NHN slår tilbake : – Høy kvalitet på tjenestene
- Bent Høie: – Vi evaluerer nå konsernmodellen
- Må punge ut for omstridt konsernmodell
- Effektiviseringstiltak øker kostnadene med 80 prosent
- Ap lite imponert over Høies effektivisering
- Overveiende positiv erfaring