Frykter for det som tar over

Gjeldsregisteret ble innført sommeren 2019 etter mange års utredning og flere utsettelser.

Gjeldsregisteret gir den mest fullstendige oversikten over nordmenns usikrede gjeld. Dette er lånte penger enten det er snakk om forbrukslån, kredittkort eller overtrekk på kontoen. Totalt har registeret oversikt over lån på 169 milliarder kroner.

• Nå - et halv år etter innføringen, begynner registeret å få store konsekvenser. Flere forbrukslånsbanker drar for tiden hardt i nødbremsen.

• Flere av de store aktørene som Komplett Bank, har satt av store millionbeløp til å dekke det som kan bli tap på lån som aldri blir betalt tilbake.

• En økende del av lånene må antas å være «råtne», og de engang så høytsvevende aksjekursene er kraftig nedjustert.

• Regjeringen jobber med ny finansavtalelov

Bakgrunnen er tall fra Gjeldsregisteret som viser at 35.000 flere personer har fått minst fire forbrukslån siden september. Antallet med over 20 forbrukslån har økt med 36 prosent og er nå over 4500 personer.

Mange typer usikret gjeld

En rapport fra SIFO viste sist uke at 32 prosent av alle voksne mellom 18 og 80 år har en eller annen form for usikret gjeld - enten det dreier seg om kontoovertrekk, forbrukslån eller kredittkortgjeld.

Forbruksforsker Christian Poppe ved SIFO mener det er kredittkortgjeld som er den virkelige trusselen.

– Kredittkortgjeld er det skumleste, sier han. – Her er det gjerne snakk om små lån, men med høye renter, og vi ser at det er her betalingsproblemene kommer, sier han i en kommentar til sin siste rapport på nettsidene til OsloMet.

Ifølge Gjeldsregisteret var samlet kredittkortgjeld på 60 milliarder kroner i februar 2020.

SIFO-forskningen viser at rundt 7 prosent av befolkningen har både forbrukslån og kredittkortgjeld. Av disse har hele 39 prosent gjeldsproblemer. Det er et 147.000 personer.

Det er mange ting som spiller inn på hvem som tar opp usikrede lån, men personlighet har den sterkeste effekten. Poppes forskning viser at sannsynligheten for å ta opp slike lån øker med graden av selvrapportert impulsivitet.

Hvem tar over?

Stortinget følger spent med. En trussel er at når de norske aktørene trapper ned utlånet, vil utenlandske aktører - gjerne med andre og mer aggressive metoder - gå etter de svakeste låntakerne.

Medlem av finanskomiteen på Stortinget Sigbjørn Gjelsvik (Sp) stilte i forrige uke spørsmål til finansministeren om hvordan utviklingen i usikrede lån til nordmenn har vært etter at gjeldsregisteret ble innført.

Gjelsvik er spesielt interessert i bevegelsene til de utenlandske aktørene.

Nedgang for forbrukslån

I svaret fra Finansdepartement som kom mandag, går det frem at veksten i forbrukslån har avtatt de siste årene. Nedgangen har vært særlig tydelig i 2019.

Men det er huller i datamaterialet. For det første er tallene basert på et utvalg av banker. Utlån fra utenlandske foretak som driver grensekryssende virksomhet, inngår ikke. Det gjør heller ikke utlån hvor en tredjepart står for panten, eller utlån i finansieringsforetak som kjøper misligholdte porteføljer. Billån med salgspant som er eldre enn fem år er heller ikke med.

Finansdepartementet viser til at utlån fra utenlandske filialer med grensekryssende virksomhet registreres av gjeldsinformasjonsforetakene. Totalt viser tall herfra at denne gruppen i september hadde lånt ut totalt 8 milliarder kroner.

Det er et relativt forsiktig tall sett opp mot totalen på 154 milliarder kroner.

Gjelsvik mener det likevel er viktig å følge med på betingelsene rundt disse lånene, noe Finansdepartementet ikke har informasjon om.

– Spørsmålet er hvilke vilkår som stilles til de som allerede har mye slik gjeld fra før. Dette er helt avgjørende informasjon å få ut, sier han.

Han viser til at man i andre land har innført rentetak nettopp for å demme opp for de mest aggressive utlånerne som driver grensekryssende virksomhet. I denne delen av bransjen har man sett eksempler på tilbud på lån over SMS og skyhøy effektiv rente.

– Det er viktig å legge mer ansvar på de som låner ut, sier Gjelsvik.

Ny finansavtalelov

Finansminister Jan Tore Sanner skriver i svaret at regjeringen følger nøye med på markedsutviklingen og virkningene av de tiltakene som er gjennomført.

Det jobbes også med forslag til en ny finansavtalelov. Når en person søker om kreditt, har kredittgiveren etter dagens finansavtalelov blant annet en plikt til å vurdere kredittverdighet og fraråde kredittopptak dersom økonomisk evne eller andre ting tilsier det.

Ifølge Sanner tar regjeringen sikte på ytterligere innstramminger i en ny lov blant annet ved at bankene skal ha en avslagsplikt overfor kunder som ikke bør få lån.