Frykter for helsedigital sentralisering

ANALYSE. Helsevesenet skal digitaliseres. Spørsmålet er hvordan og av hvem. Den nye loven gir leder i direktoratet for e-helse Christine Bergland så mye makt at bransjen er bekymret.

Enkelte mener helsevesenet ligger opptil 20 år bak datateknologien som er standard i resten samfunnet.

Videre finnes det ingen eksempler på et land med en omfattende offentlig helsetjeneste som har lykkes med digitalisering.

Det var bakgrunnen når regjeringen la frem forslag til ny e-helselov i januar.

Nesten som ventet ble den regelrett slaktet av mange av de mest sentrale aktørene i det «digitale helse-industrielle kompleks».

Nå står IKT-bedriftene, legene og opposisjonen på Stortinget samlet om kritikken i lovforslaget. Mens kommunene spør hvorfor de må ta regningen.

Sentrale helseledere, som administrerende direktør på Vestre Viken helseforetak Lisbeth Sommervoll, begynner å bli kraftig lei av å vente.

– Jeg synes ikke vi er blitt så veldig digitalisert de 30 årene jeg har jobbet i helsevesenet. Jeg synes det går treigt, sa hun på helselederkonferansen sist uke.

Men følger en debatten sporadisk kan det være lett å gå seg vill i utspillene. Her følger derfor et forsiktig forsøk på å rydde litt i bråket.

Hva krangles det om?

Hva krangles det ikke om? Alle vil egentlig det samme, bygge en helsetjeneste som er moderne og digital og som kommer pasientene til gode.

Likevel er det et par sider som gjør dette så ekstremt krevende.

Det første handler om hvem som skal styre. Det er avgjørende for hva som skjer videre.

Som det går frem av innspillene på høringsrunden, er flere aktører blant annet Abelia og Legeforeningen, bekymret for at makten blir sentralisert i Direktoratet for e-helse.

Direktoratet for e-helse ble etablert i januar 2016. Det er faktisk så nytt at det ikke har fått de nødvendige fullmaktene til å skjære gjennom med planene sine.

Det blir det slutt på med den nye e-helseloven som lovfester direktoratets eksistens.

Videre skisseres det i lovutkastet at alle aktører med planer om e-helsetiltak som kan få nasjonal betydning, må forelegge planene for direktoratet.

Fra før har direktoratet fått klarsignal fra ESA om at utbygging av et digitalt helsevesen ikke kan anses som økonomisk aktivitet. Dermed vil Bergland snart være rustet til å rulle ut visjonen for e-helse i Norge.

Ok, det høres jo fint ut. Hvorfor er folk så opprørte?

Stort vs smidig

IKT-prosjekter har det med å følge to ruter. Enten så planlegger man et stort og omfattende system bygget på felles standarder som alle må bruke, eller så slipper man kreativiteten løs og åpner for små prosjekter, selv om de ikke nødvendigvis passer inn i et større fundament. Begge retninger har fordeler og ulemper.

Store og omfattende prosjekter tar lang tid og har det med å bli dyre. Dette er konsulentenes domene. Ikke regn med å høre klager fra McKinsey, Accenture eller IBM hvis man velger å gå denne veien.

Dessverre er det ofte slik at når store løsninger endelig er klare for å rulles ut, er det alltids en fare for at teknologien er utdatert eller har mangler som er kompliserte å bøte på.

På den annen side er altomfattende løsninger gjerne enklere å sikre mot dataangrep, og at delene i systemet «snakker sammen» er jo allerede bygget inn.

Små prosjekter som forsøker å løse konkrete problemer, har ifølge forskning større sjanse for å lykkes.

Ved å la utviklere komme tettere på der hvor en liten overkommelige oppgave skal løses, er det mange som forventer at man vil få digitale løsninger på plass mye raskere.

Problemet er at man kan komme i en situasjon hvor man har en rekke aktører som har laget en rekke forskjellige systemer bygget på forskjellige standarder. Det er også uklart om dette vil være billigere til slutt.

Slik det ser ut i dag vil Bergland og Direktoratet for e-helse gå for store toppstyrte prosjekter.

Hvem skal betale?

Offentlige IKT-prosjekter har også en annen side som gjør dem krevende. Mens mye av effektene og gevinstene tilfaller en, er det en annen som plukker opp regningen.

Kommunene håpte i det lengste at staten ville ta kostanden med å bygge ut nasjonale e-helsesystemer. I den nye e-helseloven slås det fast at regningen vil bli tatt av brukerne av systemene. Det betyr de statlige sykehusene, men også kommunene selv.

Byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo Robert Steen har lang erfaring fra IKT-utvikling og har vært kritisk til sider ved det såkalte Akson-prosjektet nettopp fordi det er stort, dyrt og kanskje ikke blir levert før om mange år.