Frykter ny runde med effektiviseringsreform

– Jeg sitrer ikke akkurat av forventning til statsbudsjettet, sier forbundsleder Asle Aase i Norsk fengsels- og friomsorgsforbund (NFF).

Han frykter at dersom regjeringen fortsetter å kutte i driftbudsjettene gjennom den såkalta ABE-reformen, så vil det gå ut over både sikkerheten til de ansatte i norske fengsler og tilbudet til de innsatte. – Mine folk sier til meg at de ikke lenger har tid til å gjøre den jobben de er satt til. Konsekvensene av reformen for oss er at vi er færre ansatte på jobb. Så enkelt er det.

– Men jeg tror nok ABE-reformen vil fortsette. Jeg er veldig spent på hva som kommer i budsjettet.

I Kriminalomsorgens egen årsrapport for 2017, heter det at direktoratet har klart å møte alle effektiviseringskrav og truffet pent på budsjettoppnåelse. Men rapporten er også tydelig på at nok er nok.

«Etter direktoratets vurdering er det neppe mulig å oppnå en tilstrekkelig innsparing til å kunne dekke de effektiviseringskravene som budsjettet for 2018 innebærer, uten at det foretas større strukturelle grep. KDI er av den klare oppfatning at etaten nå er kommet til et punkt der innsparingstiltakene vil måtte få konsekvenser for omfanget av tilbudet som kan gis til domfelte og innsatte».

Ifølge Asle Aase har effektiviseringskuttene fra regjeringen ført til færre ansatte på jobb, mindre støttefunksjoner for de ulike fengslene og dårligere tilbud til de innsatte.

– Det er ikke mer effektivisering å hente på driften i i kriminalomsorgen, sier Asle Aase. Han mener de vilkårlige kuttene som kommer gjennom denne ostehøveleffektiviseringen AABE-reformen framstår er en feig tilnærming fra regjeringens side.

– Det er feigt at de ikke sier hvor og hva de vil kutte. Ved å overlate kuttene til den enkelte virksomhet, tas disse der det er lettest å få effekt. Og det er på antall ansatte. Kriminalomsorgen består jo av en mengde bygninger. Det er ikke så lett å effektivisere et bygg, sier forbundslederen.

Evaluering

ABE-reformen innebærer at driftsbevilgningene til alle offentlige virksomheter har blitt kuttet med 0,6 prosent i 2015, med 0,7 prosent i 2016 og med 0,8 prosent i 2017 og 0,7 prosent i 2018.

For kriminalomsorgen har ABE-reformen medført at driftsbevilgningene i perioden 2015 til 2017 totalt har blitt kuttet med rundt 75 millioner kroner.

Kriminalomsorgen er en av få statlige etater som har fått utført en analyse av konsekvensene ABE-reformen har hatt.

Oslo Economics har sammen med Agenda Kaupang har gjennomført en evalueringer etter at reformen har virket fra 2014 til ut 2017.

Analysen viser at 50 prosent av fengslene i Norge hatt en reduksjon i driftsutgiftene per soningsplass.

i perioden 2014-2017. Men reformen har ikke gått ut over sikkerheten i fengslene. Foreløpig.

I rapporten heter det:

«Vår vurdering er at ABE-reformen i analyseperioden ikke har hatt vesentlige konsekvenser for sikkerhet og tjenestetilbud i kriminalomsorgen, men mange påpeker at ytterligere effektiviseringspotensial nå ligger i hvordan kriminalomsorgen som helhet er organisert. Dersom ABE-reformen også fremover overlates til den enkelte enhet, kan dette gå på bekostning av sikkerhet og tjenestetilbud».Dårligere tilbud til innsatte

En konsekvens av effektiviseringsarbeidet er at de innsatte får et dårligere tilbud, mener NFF-leder Aase. Hensikten med norske fengsler er at de skal tilby rehabilitering i tillegg til straff. Faren ved å kutte for mye er ta fengslene kun blir et sted for oppbevaring og straff.

En av fengselslederne som blir intervjuet i Oslo Economic' analyse sier følgende:

«Straffegjennomføringen består i hovedsak kun av kontroll, da vi ikke har ressurser til å tilby annet enn korte samtaler.»

En annen fengselsleder utdyper:

Programtilbudet vil også måtte reduseres fra og med neste år ved ytterligere trekk. Vi har prøvd å frede programvirksomheten inntil nå, men det er kostbart siden man må ta fengselsbetjenter ut fra turnus for å drive programvirksomhet.»

Mer krevende

Ifølge Oslo Economics har de ansatte i fengslene en klar oppfatning av at driftssituasjonen har blitt mer krevende under ABE-reformen.

«Dette skyldes i tillegg til trange økonomiske rammer, at innsattpopulasjonen har blitt mer krevende og at førstelinjen pålegges flere administrative oppgaver som reduserer tiden sammen med de innsatte. Mange fengsler har gjennomført innsparinger ved å redusere bruken av vikarer og overtid – også i førstelinjen. Dette har ifølge fengslene uheldige konsekvenser i form av at det blir mindre tid til dynamisk sikkerhetsarbeid og at det blir mer krevende å få gjennomført framstillinger til helsetjenester, etc. Det kan også bidra til at situasjonen for de ansatte oppleves som utrygg».

Analysen konkluderer blant annet med at ytterligere effektiviseringspotensial nå ligger i hvordan kriminalomsorgen som helhet er organisert.

«Blant annet gir mange små enheter i kriminalomsorgen et stort potensial for å effektivisere gjennom å slå sammen enheter og å endre organiseringen av kriminalomsorgen».

Rapportforfatterne antyder med andre ord at sammenslåing av fengsler og en helt ny organisering er eneste vei å gå for ytterligere effektivisering.

Forbundsleder i NFF, Asle Aase er ikke glad for den konklusjonen.

– Vi presses opp i et hjørne. Svaret på at vi får for lite penger, er altså å slå sammen fengsler og omorganisere hele etaten. Vi rammes hardt av denne reformen, sier Aase.