Full gass for flere private

Fritt behandlingsvalg, momskompensasjon og sterk vekst innen private rustjenester bereder grunnen for økt privatisering i norsk helsevesen. Ekspertisen mener fremtidens helsevesen vil være avhengig av private. Faren er privat vekst på det offentliges bekostning.

– Det jeg advarer mot er den privatiseringa som vi ser at Høyre legger fram modeller for nå.

Dette var Venstre-leder Trine Skei Grandes ord fra talerstolen på Hotel Norge i Kristiansand i mars 2013, et halv år før hun ga sin støtte til regjeringen Solberg.

– Setter man i gang en storstilt privatisering vil man oppleve at de private bare gjør de enkle, billige og lønnsomme tingene, og så blir det offentlige helsevesenet sittende igjen med de vanskelige, tunge og dyre tingene, sa hun senere samme kveld til NRK.

Men de private kan bidra til å korte ned på køene. Det har i hvertfall vært helseminister Bent Høies argument for å la flere private, profitterende hender få slippe til i Helse-Norge. Og helseministeren har ikke ligget på latsiden. Snart ligger alt til rette for en storstilt privatisering av helsevesenet.

Her er politikken som med små grep bidrar til å la private ta en større del av helsebyrden:

• Fritt behandlingsvalg. Folk kan i større grad velge å få utført behandlingen sin hos en privat aktør, innen visse rammer. Dessuten innebærer reformen at helseforetakene er pålagt å kjøpe inn mer fra private aktører.
• Kompensasjonsordning for merverdiavgift. En viktig barriere for å sette ut oppgaver som utføres av helsevesenet i dag til private brytes ved å kompensere for mva-utgifter. Dette skal etter planen innføres i januar 2017.
• Løft for psykisk helse og rusomsorg. Regjeringen har forpliktet seg til å satse 2,4 milliarder mer på rus og psykisk helse over de neste fem årene. Rus er feltet hvor private aktører i dag har den største markedsandelen.

Fritt behandlingsvalg

Selve spydspissen i de privates inntogsmarsj er reformen fritt behandlingsvalg (se tekstboks). Det er her det i større grad enn tidligere åpnes for å la folk bruke det private tjenestene.

Etter at reformen trådte i kraft fra 1. november er det fortsatt helt i det blå hvilken effekt den vil ha. Både Aleris og andre private helseaktører har gått ut i Dagens Næringsliv og klaget på at prisene som tilbys de private er for lave. Blir ikke situasjonen bedret, vil de boikotte ordningen.

Men det er nok gode grunner for at prisen er satt lavt. Forskningen til professor Terje P. Hagen ved universitetet i Oslo har tidligere vist at kjøp av private helsetjenester har kommet det norske helsevesenet til gode. Men grunnen til det er at oppgavene legges ut på anbud, noe som har presset ned kostnadene for enkelte behandlingstyper. I Danmark og England har det vokst frem private sykehus som har fått betalt like mye for tjenestene sine som det de offentlige har fått. Det medfører ikke besparelser for det offentlige.

Dessuten mener flere eksperter vi har snakket med at de privates sutring trolig kun er et forhandlingsutspill i håp om å presse prisene oppover igjen.

Arbeiderpartiet mener fritt behandlingsvalg vil svekke de offentlige sykehusene.

– Det er betegnende at Høie til tross for massiv motstand i høringsrundene likevel prioriterer å igangsette reformen, mens hans egne løfter om mer penger til sykehusene og nedlegging av helseforetakene er satt på vent. Forslaget om «fritt behandlingsvalg» er ikke annet ett et forsøk på å snikinnføre storstilt privatisering, slår Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann Torgeir Micaelsen fast overfor NTB.

– De fleste sykehus erfarer at budsjettene er stramme nok, om ikke kommersielle aktører også skulle få ubegrenset finansiering fra samme pott, legger han til.

Jon Henrik Laake er medlem av arbeiderpartiet og lege ved Rikshospitalet. Han er bekymret for utviklingen.

– Helseforetakene er pålagt å utvide samarbeidet med de private helsetjenestene, men samtidig som de skal bruke mer penger på private, kommer det ikke friske midler på budsjettet til å drifte det som allerede er der. Realiteten er at utviklingen vil medføre at private virksomheter øker på bekostning av de offentlige tjenestene, sier han.

Momskompensasjon

Denne høsten har også en annen sak som nok må puttes i båsen for djevelen-sitter-detaljene-lover, vært på høring. Regjeringen har foreslått at helseforetakene skal kompenseres for merverdiavgiften de må betale på tjenester de kjøper fra private aktører. I dag er det slik at dersom et helseforetak kjøper for eksempel IKT-tjenester fra en privat tilbyder, må tilbyderen legge 25 prosent moms på toppen som kommer som en ren kostnad for helseforetaket. Det har bidratt til at mange helseinstitusjoner har sett seg tjent med å ha slike tjenester internt.

I høringssvarene går debatten høyt. ­Fagforeningene LO og Delta er ikke overraskende svært kritiske til forslaget. De mener blant annet at en likestilling mellom private aktører og det offentlige vil føre til en uheldig oppsplitting av helsevesenet.

I første omgang vil ikke regelendringen få enorme konsekvenser for private tilbydere av helsetjenester, da det er ikke moms på helsetjenester og dermed heller ikke den samme uheldige vridningen. Men mange av de andre tjenestene som i dag ligger under det offentlige helsevesenet vil lettere kunne privatiseres som følge av momskompensasjon.

Et eksempel er den pågående anbudsrunden av driften av IKT-infrastrukturen til Helse Sørøsts IKT-driftssenter, Sykehuspartner. Her sikler flere private aktører på det som er en gullkantet avtale for å levere drift av servere og annet teknisk utstyr til offentlige sykehus. Tanken er at Sykehuspartner skal ta seg av tekniske oppgaver nærmere de som utfører klinisk arbeid ute på sykehusene, mens private skal stå for den mer tekniske driften av systemene.

Privat vekst

En av Norges største private helseaktører er Aleris. Denne høsten har selskapets oppkjøp av 15 Teres-klinikker blitt godkjent av Konkurransetilsynet. Ifølge Stavanger Aftenblad ligger Aleris nå an til en nå en omsetning tilsvarende 30 prosent av det private helsemarkedet.

Jon Magnussen er professor i helseøkonomi ved NTNU. Han mener det er naturlig at de private aktørene nå kommer til å øke i omfang, men han tar et lite forbehold.

– Det har vært en villet politikk og den har til hensikt å utnytte kapasiteten og mangfoldet i helsetjenesten. Men det vil være opp til de regionale helseforetakene om de faktisk kommer til å øke bruken av private, sier han.

Og det er det fortsatt litt tidlig å si noe om. Statistikk om det konkrete omfanget av private aktører i sykehus-Norge kunne ikke Helsedirektoratet bidra med, men de opplyser i en epost om at det vil komme en rapport i slutten av januar som belyser de private aktørenes situasjon.

Magnussen minner om at det selv under ordningen med fritt behandlingsvalg, så skjer fortsatt alt innenfor det offentliges regi.

Det er ikke slik at du bare kan dra til din private fastlege og få en henvisning til en privat klinikk og la det offentlige plukke opp regningen. Idag må du først innom et offentlig sykehus som vurderer behovet ditt, og kanskje kjøper de en tjeneste gjennom en privat helseklinikk til deg dersom de ser at det vil være riktig gitt alvorlighetsgraden og køene ellers i systemet.

Det er ingen som kan nekte deg å kjøpe en helt privat tjeneste, men da må du selv ta regningen, eller sende den til forsikringsselskapet ditt.

Selv om Magnussen skisserer en ­barriere i dagens system som hindrer fullt frislipp av private helsetjenester, ser også han potensielle svakheter i et helsesystem med en for stor privat andel.

– Det er klart at man kan få en vridning av helsevesenet dersom oppblomstringen av private fører til en tapping av ressurser i den offentlige delen av tjenestene, sier han.

«Det er viktig at folk flest fortsatt har tilgang til de viktigste helse-tjenestene.»
Ivar Sønbø Kristiansen

Mordene: Det nyeste sykehuset i landet åpnet på Kalnes i Østfold nylig.

En finsk tragedie

Dette er en sann historie fra Finland. Som følge av de vanskelige økonomiske tidene har en stor nabolagsbar med en lang historie i byen Åbo, nylig lagt inn årene. Inn i de gamle lokalene har det flyttet en ny bedrift fra en av landets få gjenværende vekstnæringer, en privat helseklinikk.

Om det er en gladsak eller ikke, får være opp til en hver, men det illustrerer hva som vil skje i Norge om noen år som et direkte resultat av eldrebølgen, ifølge fremtredende helseøkonomer. For med dagens takt i befolkningsveksten og levealderen er det ingen eksperter som tror det vil være mulig å opprettholde et godt helsetilbud uten et større innslag av private aktører.

– Vi har vendt oss til høy kostnadsvekst i helsevesenet, om lag 1 til 3 prosent i året. Og det vil gå bra i noen år til, men fra 2030 vil antallet gamle bli så stort at samfunnet neppe klarer å skattefinansiere det, sier professor emeritus Ivar Sønbø Kristiansen ved universitet i Oslo.

– Jeg synes ikke det er en ønskelig utvikling, men jeg tror vi kommer til å gå inn i en periode med økende privatisering fordi det offentlige er ute av stand til å dekke alle mulige fremtidige behandlinger, sier han.

Mens nordmenn i dag betaler om lag 16 prosent av helsekostnadene ut av egen lomme og ikke over skatteseddelen, er den såkalte privatfinansieringen i Finland på over 25 prosent, ifølge OECD-rapporten Health at a Glance 2015.

– Jeg tror den andelen kommer til å øke i Finland. Den økonomiske krisen er drastisk, og det er også kuttene i helsesektoren som den finske regjeringen er i ferd med i innføre, sier Kristiansen som nylig er kommet tilbake fra et opphold i Finland.

Han kan fortelle om årlige kostnadskutt på 1 til 2 prosent, som i utgangspunktet ikke høres så vanskelig ut, men som blir en del når dette skal gjennomføres år etter år etter år.

– I Danmark står nå valget i realiteten mellom personell eller kreftmedisiner. Det gjenstår å se hva resultatet blir. Det danske Folketinget sier at det ikke skal stå på penger, men regionene som har ansvar for helsetjenesten, får ikke mer penger av den grunn.

Kristiansen håper den privatiseringen vi må ha, kommer til å skje på en kontrollert måte.

– Det er viktig at folk flest fortsatt har tilgang til de viktigste helsetjenestene, sier han.

Det vil kreve noen tøffe prioriteringer. Norge er utstyrt med et eget råd for prioriteringer i helsevesenet som skal gjøre seg refleksjoner rundt hvor det er naturlig å sette strek. I ytterste konsekvens er rådets oppgave å svare på spørsmål som: Hvilken kreftmedisin er for dyr til at det offentlige kan tilby den til alle som trenger den?

Kristiansen tror hverken dagens politikere eller Prioriteringsrådet er sterke nok til å kunne ta de aller tøffeste valgene.

– Nei, jeg tror kanskje ikke det. Debatten reflekterer i for liten grad at vi må si nei til flere gode tiltak. Mange er nok enige i at man må prioritere, men når det kommer til stykket, når sakene får et ansikt, vil veldig få si nei, sier han.