Funksjonshemmede blir sittende fast i fattigdomsfella

Over en periode på 15 år har forskere ved SINTEF gjort studier i ni afrikanske land hvor de har kartlagt funksjonshemmedes levekår gjennom både kvantitative og kvalitative undersøkelser, skriver Gemini.

Studiene er gjort på oppdrag fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), med midler fra Norad via Atlas-Alliansen.

– Kampen mot fattigdom er vellykket i den forstand at det er færre som regnes som fattige enn før. Samtidig er det en stor fare for at noen grupper i samfunnet ikke blir med på denne forbedringen fordi de faller utenfor eller blir diskriminert. Funksjonshemmede er en av de gruppene som blir utsatt for dette, forteller SINTEF-forsker Arne Eide til forskningsnettsiden.

Ifølge ham regnes hele femten prosent av jordas befolkning som funksjonshemmede – det vil si rundt én milliard mennesker.

Store ulikheter

Husholdninger med funksjonshemmede er fattigere enn husholdninger uten funksjonshemmede.

– Jo dårligere økonomi det er i landet, jo dårligere vilkår har de funksjonshemmede, men vi ser også at uavhengig av den økonomiske situasjonen så gjentar mønsteret seg i de ulike landene.

Eide ramser opp noen av de viktigste årsakene til at det er vanskeligere for de funksjonshemmede å komme seg ut av et liv i fattigdom:

Tilgang på grunnskole:

I de afrikanske landene får 15 til 30 prosent færre funksjonshemmede enn ikke-funksjonshemmede skolegang.

Mangel på tekniske hjelpemidler:

Rundt halvparten av funksjonshemmede som har behov for det mangler nødvendige tekniske hjelpemidler, som rullestoler, høreapparat og briller.

Dette bidrar til å hindre funksjonshemmede i å komme seg på skolen og delta i viktige aktiviteter, samt få tilgang til ulike type tjenester.

For mange betyr dette at de bare kan bevege seg i og i nærheten av sitt eget hjem.

Tydelige forskjeller når det gjelder tilgang til arbeid:

Det er massiv arbeidsledighet i alle landene, og den er ekstra stor blant funksjonshemmede. Grovt sett er 10 til 20 prosent færre funksjonshemmede i jobb.

Tydelig forskjell mellom funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede i deltagelse i samfunnslivet generelt, og som eksempel i stemmegivning.

Funksjonshemmede deltar mindre i samfunnslivet, for eksempel gjennom valg. Dette skyldes blant annet at forholdene i mange tilfeller ikke er tilrettelagt for at funksjonshemmede kan få stemme.

Stigma og overtro

I tillegg til kartleggingen gjorde SINTEF-forskerne dybdeintervjuer med blant annet funksjonshemmede, familier til funksjonshemmede, lærere, rektorer, beslutningstakere og representanter for funksjonshemmedes organisasjoner om problemet.

– Et eksempel på diskrimineringen og de negative holdningene er at lærere og rektorer ikke anerkjenner, aksepterer eller forstår problematikken. Mange funksjonshemmede opplever som følge av dette å bli stengt ute fordi man tror de ikke hører til i skolen. I tillegg har vi sett mange eksempler på at de som jobber på skolene ikke har kompetanse til å ta seg av dem.

Generelle holdninger som går mer på overtro og stigma er også med å bidra til en vanskelig situasjon for funksjonshemmede.

– Vi så under studiene at mange knytter funksjonshemning til tidligere generasjoners synder. Hvor vanlig dette er varierer fra land til land og mellom by og land, men det er en tydelig forklaringsmodell flere steder, forteller Eide.

Han forteller også at mange foreldre mangler kompetanse og oppmerksomhet rundt funksjonshemmedes utfordringer.

– Mange foreldre sender faktisk ikke barna på skolen i det hele tatt, noe som også viser mangel på kunnskap og at det er et stort behov for informasjon til foreldre med funksjonshemmede barn.