Gapet mot Oslo øker

I de siste tallene fra Eiendom Norge som ble presentert mandag, går det frem at boligprisene fortsatt vokser raskere i hovedstaden enn i de andre store byområdene i landet.

Mens gjennomsnittsprisen per kvadratmenter nå ligger rundt 70.000 i Oslo, er den rundt 40.000 i resten av landet.

Mens boliger i Bergen falt mest i pris den siste måenden økte de svakt i Oslo. Prisendring målt over det siste året viser at prisenen nå er fem prosent høyere i Oslo enn på samme tid i fjor. Men på landsbasis har prisenen kun økt med 2,4 prosent. Og i Bergen er de nå kun 0,1 prosent høyere enn i fjor.

Store forskjeller over tid

De største forskjellene fremkommer hvis man ser på utviklingen over litt lengre tid. Mens en bolig i hovedstaden har økt med 50 prosent i verdi siden 2013, har en bolig i Stavanger falt med 8,4 prosent på samme tid.

Går man helt tilbake til rett før finanskrisen, har prisene i Oslo mer enn doblet seg, mens de kun har steget med 27 prosent i Kristiansand.

Flytter til fortstaden

En trend de siste par årene er at folk søker seg områdene rundt de største byene med levelig pendleravstand. Den ser ut til å ha fortsatt i 2018, men ikke alle steder.

Mens prisene har stagnert og falt i sentrale deler av Bergen, vokser de rundt Bjørnafjorden, Askøy og Øygarden.

Prisveksten er også høyere i sørlandsbyene Lindesnes, Mandal og Søgne enn i Kristiansand

I Trondheim og Stavanger stagnerer prisene jevnt i de fleste områder.

I Oslo og Viken-regionen økte prisenen sterkest i de områdene som allerede er ganske dyre, som i nord og vest. Men kommuner som Frogn og Nesodden hadde også vekst over snittet.

Venter utflating

Til Dagens Næringsliv sier sjeføkonom i Samfunnsøkonomisk Analyse, Andreas Benedictow at de forventer at boligprisene vil øke meget forsiktig gjennom de neste årene.

Frem til utgangen av 2021 venter de 3,1 prosent vekst i landet samlet og 5,5 prosent i Oslo. Dermed øker forskjellene ytterligere.

Økende gjeldsbelastning

Økonomene i Norges Bank følger boligmarkedet tett. I en forelesning i Trondheim mandag, presenterte visesentralbanksjef Egil Matsen en rekke figurer som viser sammenhengen mellom boligprisveksten og gjeldsveksten i norske husholdninger.

Siden 2005 har gjeldsbelastningen økt i alle aldersgrupper. Nå er husholdningenes gjeld 2,3 ganger høyere enn disponibel inntekt, opp fra 1,5 i 2005.

Den største gjeldsbelastningen er for husholdninger hvor den eldste med inntekt er 35 år. Disse familiene har rundt 3,5 ganger mer gjeld enn disponibel inntekt.

Matsen viser til at myndighetenes krav om gjeldsgrad ser ut til å ha hatt effekt på boligprisutviklingen. I områder med færre andel kjøpere som låner med enn fem ganger inntekten, har prisene økt mindre og falt mindre de siste årene sammenlignet med områder med relativt flere som tar opp maksimalt med gjeld.