Gasellebedrifter: Når veksten tar av

Tidligere i høst disputerte Jarle Bastesen, forsker ved Norges Handelshøyskole (NHH), med en studie av hurtigvoksende bedrifter, populært kalt gaseller. I studien har han tatt for seg 3595 gasellebedrifter og sammenliknet dem med det som for enkelhets skyld kan kalles «normale» bedrifter.

Som en del av doktoravhandlingen undersøkte Bastesen hva som skiller gaseller fra andre bedrifter, hvilke faktorer som må være på plass for at de skal kunne bli gaseller og ikke minst hvordan det over tid har gått med utvalgte gasellene han har studert. Ved siden av egne studier har NHH-forskeren funnet frem til det som eksisterer av tidligere forskning på feltet.

– Dette er et relativt nytt forskningsfelt, og en del empiriske resultater er sprikende. Det gjør det vanskelig å trekke klare konklusjoner, så jeg vil heller si at forskningen så langt kan gi noen indikasjoner på årsaker til og konsekvenser av vekst, forteller Bastesen til Ukeavisen Ledelse.

Ser muligheter

Noe av det kanskje mest interessante som hans studie viser – ikke minst for myndighetene – er at de bedriftene som klarer å vokse mye på relativ kort tid, også i stor grad bidrar til å skape nye arbeidsplasser. I studien fant Bastesen at over en gitt periode økte et utvalg av gaseller med fem ganger så mange arbeidsplasser som et utvalg av sammenlignbare selskaper.

I tillegg er gasellene ofte flinke til å ta i bruk nye muligheter, enten det er markedsmuligheter eller teknologiske muligheter. Bastesen understreker at disse bedriftene ikke nødvendigvis er de som finner opp teknologien, men de ser mulighetene som den nye teknologien skaper.

Mange av gasellene er i stand til raskt å snu seg rundt, og, ved å ta i bruk de nye mulighetene, er de med til å restrukturere industrien. Som Bastesen påpeker, kan mange av de store eller gamle bedriftene bli trege, både strukturelt og kulturelt.

– Fordelen med å være stor, er at en gjerne har masse ressurser som virksomheten kan bruke til å omstille seg med.

Han presiserer at gaseller kommer i alle størrelser, former og aldre – de er ikke bare små og nye. Et kjennetegn ved dem er imidlertid at de i større grad er mer bevisst på kundenes behov og tilpasser seg deres endrede behov.

– Når verden er stabil, kan man fortsette med det som har fungert. Når det skjer store endringer i omgivelsene, kan man få problemer om man ikke har evne til å omstille seg.

Konjunkturavhengig

Gasellebedrifter påvirkes naturlig nok av konjunktursvingninger. Det er flere gaseller i oppgangstider enn i nedgangstider. Det å kunne vokse mye på kort tid handler derfor også litt om å være på rett sted til rett tid.

– Ta byggebransjen. Der var det stor vekst i perioden frem til finanskrisen. Da fikk selvsagt mange selskaper i denne bransjen stor vekst. Her er det selve markedsdynamikken som skaper vekst, eksemplifiserer Jarle Bastesen.

Han gjentar at en vil se flere gaseller i perioder med stor vekst i økonomien. Nå når vi for eksempel har en nedgang i oljesektoren, vil det tilsvarende resultere i at antall gasellebedrifter går ned. Betingelsene for vekst er mindre, men samtidig gir det muligheter til aktører som er i stand til å snu seg rundt. Nedgangstider tvinger bedrifter til å drive bedre og annerledes. De som ikke klarer det, kan falle bort.

Som nevnt innledningsvis har Bastesen også sett på hva som skjer med gasellene etterpå. Hvem klarer seg, og hvem klarer seg ikke. En konklusjon er at de gasellebedriftene som har fått erfarne ledere med seg, gjerne har en fordel. Som Bastesen uttrykker det, betyr det mye å dra inn ledere som har vært i krigen før. De vet hvilke utfordringer en bedrift vil møte.

I tillegg til å ha fokus på kundene, er det også viktig å utvikle organisasjonen internt mens den vokser. Dermed unngår de å brenne sitt lys i begge ender.

Vekst er motivasjon i seg selv

Utfordringene med å vokse raskt er at en fort kan ta seg vann over hodet. En må fortsatt være i stand til å håndtere etterspørselen fra kundene, samtidig som en skal ha tid til alt det praktiske, som regnskapsføring, skatt, feriepenger, innrapporteringer osv. Det blir ganske enkelt mer komplisert å drive med flere ansatte.

– Hvis en bedrift vokser ukontrollert, kan det raskt bli kaos. Og da begynner det fort å rakne.

Jarle Bastesen peker også på betydningen av å ha god finansiell kontroll underveis og god soliditet. Det hele er en vanskelig balansegang som handler om å ha kontroll på den ene siden og på den andre siden å ha fleksibilitet, endringsvilje og kundefokus.

– Et kjennetegn ved gasellene er at de er mer åpne for informasjon og kunnskap fra omgivelsene. Gjennom å utvikle og nyttiggjøre seg av bedriftens nettverk er de bedre i stand til å fange opp endringer i omgivelsene og rette oppmerksomheten mot kundenes behov, uttaler Bastesen.

NHH-forskeren undersøkte også om det finnes typiske karaktertrekk ved lederne i gaseller, men tidligere forskning finner ingen konsistente egenskaper ved lederne. Likevel er det tre trekk som var forholdsvis konsistent: For det første har disse lederne et godt utviklet nettverk. Dernest inngår de i en ledergruppe som er sammensatt med ulik erfaring. Og til slutt har de ofte et sterkt ønske og motivasjon om få bedriften til å vokse.

– Det er kanskje overraskende for noen, men mange bedriftseiere og ledere har ikke noe sterkt ønske om å vokse. De vil bare overleve. Men, for noen ledere og eiere er vekst en viktig motivasjon, sier Jarle Bastesen.

– Disse lederne må ville det å vokse, fordi det er både en stor utfordring å vokse og ikke minst et stort ansvar når du går fra fem til 100 ansatte.

Trenger folk som vil redde verden

Studien til Bastesen har vært tredelt. Først sammenliknet han 3595 norske gasellebedrifter mot 94 000 bedrifter i landet. Deretter gjorde han et utvalg som han sendte en spørreundersøkelse til. Han tok blant annet bort de største og minste gasellene, tomme investeringsselskap, samt sektorer som er sterkt regulert. 1466 bedrifter fikk spørreskjemaet, hvorav 400 svarte.

– I utvelgelsen av gasellebedrifter har vi brukt de samme kriteriene som man gjør i Dagens Næringslivs kåring av de beste av dem, blant annet at selskapene har hatt en dobling av veksten i løpet av fire år, og at de ikke har hatt negativ vekst i noen av disse årene. Det høres kanskje ikke så vanskelig ut, men det er faktisk bare to til fire prosent av alle bedrifter som oppfyller disse kravene.

Jarle Bastesen mener det er både spennende og komplisert å få til god vekst over tid.

– Verden står overfor store utfordringer, enten det er på energifronten, når det gjelder mat, vann, flyktninger eller miljø. Vi trenger folk som evner å skape og utvikle bærekraftige bedrifter. Folk som kan se muligheter, dra utviklingen i rett vei, og som kan bidra til å «redde verden».

Bastesen synes at norske myndigheter har lagt godt til rette for bedriftsetableringer, men han skulle ønske at de hadde et skarpere fokus på den vanskelige veksten. Det er enkelt å etablere et selskap i Norge, men vanskeligere å skaffe investeringer til å ekspandere. Investorer er ofte flinke til å avsløre om bedrifter har et vekstpotensiale, men vil gjerne ikke ta høy risiko alene. I slike tilfeller kunne offentlige fond stilt med støttende risikokapital mener Jarle Bastesen.

Jarle Bastesen har studert gasellebedrifter og hva som skiller dem fra andre selskap. (Foto: Otto von Münchow).

Jarle Bastesen råd til ledere i gasellebedrifter

• For å unngå internt kaos i organisasjonen mens den vokser, bør ledere prioritere å forbedre de interne strukturene og rutinene. Ved å lage gode systemer internt kan bedriften få frigjort tid til å utforske mulighetene i markedet.
• Advarsel: Dette er en hårfin balanse, fordi en kan bli for opptatt av det interne og glemmer markedet.
• Ikke vær redd for å trekke på folk som er gode og som har erfaring. Den enkelte leder sitter nødvendigvis ikke med alle svarene alene. Det betyr selvsagt at de må gi litt slipp på kontrollen, og gjerne også trekke inn annen kompetanse utenfra.
• Advarsel: Dette kan være en utfordring for dem som har vært gründer. Gründeren er gjerne flink til å skape, men er ikke nødvendigvis den som er flinkest til å drive bedriften.