Genistrek eller gigatabbe?

Denne uken er rekordmange internasjonale toppledere samlet til det andre toppmøte for Kinas store satsing på utbygging av infrastruktur - det såkalte «Belt and Road-initiativet» som ofte omtales som den nye silkeveien.

• Toppmøte. Få andre internasjonale møteplasser tiltrekker seg like mange statsoverhoder som Kinas Ett belte, en vei- initiativ.

• Genistrek. Kinas satsing på bygging av infrastruktur i andre land er god PR.

• Risikabelt. Men det koster å være kar. Flere land har slitt med kinsiske lånebetingelser.

• Splittelse. Europa frykter at Kinas strategi kan ødelegge regionens evene til å fremstå samlet.

• Norge kan avvente. Professor Øystein Tunsjø tror ikke Norge er tjent med å ta side.

Det er enorme dimensjoner over prosjektet som skal binde øst og vest sammen langs den klassiske silkeveien og skape nye handelsruter.

Mens Marshall-hjelpen bidro til å gjenoppbygge Europa etter krigen var på 150 milliarder målt i dagens dollar, ligger prislappen på den nye silkeveien på 1000 milliarder.

Enkelte har pekt på at den totale investeringen når alt står klart og ringvirkninger er regnet inn, kan være på 3000 milliarder dollar.

Men det er fortsatt langt igjen til man når slike summer. Ifølge Ian Bremmer i Eurasia Group har ikke Kina investert mer enn 50 milliarder dollar direkte og lånt ut rund 300 milliarder gjennom diverse statlige banker til nå.

– Gi dem noen år til før dere kaller dette en billiondollarstabbe, uttalte han under en debatt om temaet i mars.

Bremmer mener kineserne er i ferd med å utføre en markedsføringsmessig genistrek.

– Hvis du drar til Davos, møter du et knippe statsoverhoder. Drar du på toppmøtet for den nye silkeveien, møter du nesten like mange som i FN, sier han. – Og de er der alle sammen for å finne løsninger sammen med kineserne, legger han til.

For Bremmer handler silkeveien mest om den politiske innflytelsen kineserne kjøper seg på sikt.

– Det er ingen andre en Kina som har en langsiktig utenrikspolitisk strategi og som følger den opp med kapital i dag, sier han.

For Kina følger det også andre fordeler. Siden lånene gis av kinesiske banker og av og til også i kinesisk valuta, bidrar prosjektet å spre valutaen internasjonalt. Målet skal være å etablere en konkurrent til dollaren som verdens foretrukne valuta for handel.

Blir det lønnsomt?

USA president Donald Trump er ingen fan. Det mangler heller ikke på andre kritikere.

I det siste har mesteparten av kritikken vært rettet mot at små land tar opp relativt stor gjeld for å finansiere prosjekter som kanskje aldri vil bli lønnsomme.

Montenegro er et eksempel. Lokale gravejournalister har dokumentert hvordan landet har pantsatt store landområder som vil overføres til Kina dersom landet ikke klarer å betjene silkevei-gjelden på 12.5 milliarder kroner - et betydelig beløp for det relativt fattige landet.

Andre land har angret seg bittert. Nylig måtte Sri Lanka gi kineserne 99-års leie av en strategisk havn fordi de ikke klarte å betale gjelden sin. Malaysia, Sierra Leone, Maldivene, Myanmar og Etiopia har enten trukket seg eller allerede spurt om refinansiering.

Under toppmøtet onsdag lovte kinesiske myndigheter å ta tak i gjeldsproblemene, et grep som høstet lovord fra IMF-sjef Christine Lagarde.

Da er det verre at prosjektene kanskje aldri vil bli lønnsomme. Montenegro mangler midler til å fullføre nettverket av tunneler for broer som allerede er satt i gang. Og Serbia har ingen planer om å koble seg på de nye motorveiene på andre siden av grensen.

To upubliserte mulighetsstudier som Financial Times har fått tilgang til, viser at veinettet neppe vil få nok trafikk til å rettferdiggjøre kostnadene.

Det er kommet flere rapporter om at de kinesiske lånene ofte er dyrere enn tilsvarende lån fra Verdensbanken eller land som også har humanitære årsaker til å låne ut til bygging av infrastruktur.

Eksperter har påpekt at strategien ligner ting USA forsøkte seg på i Afghanistan.

– Investeringer i infrastruktur er ikke noe nytt, men det er dumt og ineffektivt, for man lager broer som ikke har noen hensikt og veier til ingensteds. Og hvem skal egentlig ta hurtigtog mellom Beijing og Hamburg, spurte Susan Thornton ved Yale og tidligere statssekretær i det amerikanske utenriksdepartementet under en debatten med Bremmer.

Norge kan avvente

I vår signerte Italia en intensjon om å samabeide om prosjektet. Rett før påske inngikk også nøytrale Sveits en avtale med kineserne. Målet skal være å fungere som et brohode for Kina i EU.

Professor Øystein Tunsjø ved Forsvarets høgskole/Institutt for forsvarsstudier tror det er tidlig for Norge å ta en offentlig stilling til den nye silkeveien. Det er dessuten ikke nødvendig, slik han ser det.

– Hvis du signerer intensjon om å samarbeide om initiativet, tar du på mange måter side i en overordnet maktkamp som Norge ikke er tjent med, sier han.

USAs visepresident Mike Pence har signalisert at man ved å støtte prosjektet snur seg bort fra USA. Tunsjø peker på at det amerikanske forsvaret også gradvis har dreid seg mot å føre en tøffere politikk overfor Kina.

Det kommer delvis også som et resultat av at Kina blir stadig mer dominerende i egen region.

Denne uken markerte den kinesiske marinen 70 år. Et fransk fartøy som skulle delta på markeringen seilte gjennom Taiwan-stredet på vei mot markeringen og ble møtt med advarsler fra Kina om at de hadde tatt seg inn i kinesisk territorialfarvann uten tillatelse.

Tunsjø er klar på at dette er opptrapping av situasjonen i området. I motsetning til områder lenger sør og øst hvor Kina har opprettet kunstige øyer som de hevder suverenitet over, har Taiwan-stredet hele tiden blitt ansett som internasjonalt farvann av andre nasjoner.

– Nå strammer kineserne til også der, og med det øker spenningen i regionen, sier han.

Må unngå økonomiske kriser

Tunsjø tror det er for tidlig å si om silkevei-prosjektet vil lykkes eller ikke.

–Lykkes det, så er det vellykket, men vi vet ikke om de vil ha penger til å stå i dette gjennom flere tiår, sier han.

Det menes mye om Kinas økonomi. Boligprisene er farlig høye, statlige selskaper er tungt gjeldsbelastet – og det samme kan sies om mange av husholdningene. Skulle det plutselig komme rusk i vekstmaskineriet, kan det sette en stopper for investeringslysten internasjonalt.

Store ambisjoner har det også med å føre til konflikter. USA er på ingen måte alene om å være skeptisk. Ledere i både, Japan, India og Russland har uttrykt bekymring – selv om russerne tilsynelatende spiller på lag.

– Europa har også begynt å se på Kina som en annen aktør nå, sier Tunsjø og viser til bekymring for at Kinas aktivitet i Øst-Europa og på Balkan gjennom det såkalte 16+1-inititativet skal føre til europeisk splittelse.

Har Kina vanskelig for å skaffe seg venner ved å gå frem på denne måten?

– Jeg tror ikke det er målet. Kina ønsker å bli sett på som en dominerende og viktig aktør. Og det tror jeg de lykkes med. Alle land i Asia ser annerledes på dem i dag enn de gjorde for bare 10 år siden, sier Tunsjø.

Og gitt at økonomien fortsetter å vokse og landet unngår større konflikter, tror han den nye silkeveien vil komme Kina til gode på sikt.

– Da vil det oppstå en helt ny økonomisk verdensorden hvor Kina vil være en dominerende aktør, sier han.