– Gi alle rett til en garantert minsteinntekt

– Koronapandemien har avdekket en del svakheter ved velferdssystemet vårt. Det er åpenbart at systemet er for komplisert og for ressurskrevende. Det er behov for en revurdering av hele systemet, sier Nav-veileder Hege Moen.

I et notat som nylig er publisert av tankesmia Civita, legger Moen fram et forslag til en grunnleggende reform av det norske velferdssystemet. Forslaget bygger på hennes erfaringer fra ti år som veileder ved et lokalt Nav-kontor.

På det meste har hun hatt ansvar for å følge opp 270 personer, og da blir det umulig på sikre alle en god oppfølging, konstaterer hun.

– Det må bli enklere å få tilgang på ytelse ved behov, og folk må selv kunne utløse en minsteinntektssikring med en enkel, selvbetjent løsning.

Garantert minsteinntekt

Moen påpeker at nordmenns kontakt med Nav er omfattende:

Annenhver nordmann mottar en velferdsstønad fra det offentlige minst en gang i løpet av året. Én av tre i arbeidsfør alder mottar en ytelse fra Nav som erstatning for egen inntekt, og seks prosent av befolkningen er til enhver tid sykmeldt fra sitt arbeid. Én av ti nordmenn mottar varig uføretrygd.

I dag bruker Nav for mye tid og krefter på vurderinger av alle dem som har behov for en eller annen form for hjelp, mener Moen.

– Vi må få mer kvalitet uten å bruke så mye ressurser på å avklare og kverne folk gjennom systemet, sier hun til Velferd.no.

«Slik jeg ser det, trenger vi altså en selvbetjent ‘universalløsning’ som danner grunnmur i velferdssystemet vårt. Det vil si en utbetaling som kan utløses ved akutt økonomisk behov – men som også fungerer som en varig, pålitelig og forutsigbar minste inntektssikring», skriver hun i notatet der hun legger fram sine ideer.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Garantiinntekt som grunnmur

Grunnmuren i Moens forslag er en garantert minsteinntekt, som hun foreslår at skal ligge på 10.000 kroner i måneden; dvs. 120.000 kroner i året.

I tillegg foreslår hun en påbyggingsmodell med standardiserte tillegg som kan innvilges ved behovsprøving. Tilleggene skal gå til folk som trenger det på grunn av sykdom eller andre forhold.

– Slik jeg ser det, er modellen særlig godt egnet for dem som av sammensatte årsaker går inn og ut av jobber, og inn og ut av forskjellige velferdsytelser i Nav, sier Moen.

Ifølge forslaget vil garantiinntekt med maksimale tillegg kunne gi en utbetaling omtrent på nivå med maksimal utbetaling av uføretrygd i dag.

Nav saksbehandling ved tildeling av tilleggene i Moens modell skal være enklere enn ved dagens ytelser, og modellen er ment å erstatte eller supplere en rekke av de eksisterende ytelsene.

– Selve garantiinntekten kan erstatte kontantstøtten, engangsstønaden, deler av sosialhjelpen og introduksjonsstønaden til flyktninger. De foreslåtte tilleggene er ment å kunne erstatte overgangsstønaden, arbeidsavklaringspenger og dagens uføretrygd, forklarer hun.

En gevinst ved denne modellen er at Nav-veiledere kan bruke mer tid på å hjelpe folk med å komme i jobb, konstaterer Moen. Hun mener samtidig at reformen vil ha en positiv innvirkning på folks helse.

– Å ha økonomiske vanskeligheter gjør at folk blir syke. Og dersom folk har en økonomisk trygghet i bunnen, vil det bli enklere for Nav å veilede dem inn i lønnet arbeid, sier hun.

Bra timing

Nav-veilederen har arbeidet med forslaget til et system bygd på garantert minsteinntekt i flere år, og det er tilfeldig at det ble lansert nå i vår. Men timingen er god.

5. mars holdt Moen et innlegg om sitt forslag til garantiinntekt på et seminar på Oslomet. Sju dager senere ble Norge stengt ned, noe som resulterte i at hundretusener meldte seg som arbeidsledige ,og Navs saksbehandlingskapasitet ble sprengt.

I et innlegg i Aftenposten 16. mars lanserte økonomene Kalle Moene og Sverre Munck et forslag om at myndighetene skulle betale ut en midlertid borgerlønn på 10.000 i måneden, rett inn på konto til alle nordmenn.

Tilfeldigvis var beløpet de to økonomene foreslo det samme som størrelsen på Moens foreslåtte garantiinntekt.

Forslaget til Moene og Munch var knyttet til den akutte koronasituasjonen, der mange plutselig sto uten inntekt, men Moene har tidligere argumentert for en tilsvarende varig ordning; en fast borgerlønn til alle nordmenn.

Garantiinntekt er ikke borgerlønn

Både Hege Moens forslag til garantiinntekt og Kalle Moenes forslag om borgerlønn har som formål å gi en grunnleggende inntektssikring til dem trenger det.

Forslaget om garantiinntekt skiller seg imidlertid fra borgerlønn på ett viktig punkt: Mens borgerlønn er en sum som betales til alle innbyggere, uansett økonomisk situasjon, innebærer garantiinntekten etter Moens modell at den avkortes mot annen inntekt.

Moen har foreslått at garantiinntekt med tillegg og annen inntekt til sammen ikke bør utgjøre mer enn 370.000 kroner. Det betyr at man kan få full garantiinntekt hvis man tjener 250.000 eller mindre, mens man ikke får noe hvis man tjener mer enn 370.000.

– Jeg så for meg et samlet beløp i området rundt 370.000 fordi det er sånn cirka lønnen du har hvis du er i en hundre prosent stilling i et lavtlønnsyrke, som frisører, renholdere, hjelpepleiere, tunge manuelle yrker eller tunge relasjonelle omsorgsyrker. Jeg tenker meg at der et sted kan grensa gå, sier hun.

Moen mener det vil være nødvendig med en avkortningsmodell for å unngå hundre prosent avkorting ved oppnådd maksinntekt. Hun har fått hjelp av professor Axel West Pedersen ved Oslomet med å skissere en slik avkortningsmodell, men ser behov for mer forskning for å finne en god modell.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Vil motvirke medikalisering

Velferd.no møter Moen på Nav-kontoret der hun har jobbet i mange år som veileder for mennesker som går på arbeidsavklaringspenger. Sammen med Moen møter vi Laila Khateeb Wallin, som var leder for Nav-kontoret og Moens sjef da hun startet arbeidet med skissen til en ny velferdsmodell.

Wallin gir entusiastisk støtte til endringene i velferdssystemet som Moen foreslår. Hun påpeker blant annet at forslaget vil kunne motvirke den økende medikaliseringen av velferden; det at stadig flere mottar ytelser som forutsetter at de har en medisinsk diagnose med behandlingsbehov.

– Antallet som mottar Nav-ytelser har vært stabilt siden 1990-tallet, men det har vært en forskyvning mot helserelaterte ytelser, påpeker Wallin. Hun trekker fram utviklingen blant mottakere av arbeidsavklaringspenger som et eksempel.

– Den raskest økende gruppen innenfor arbeidsavklaringspenger er de med lettere psykiske lidelser. Det er et tegn på at vi ikke klarer å finne gode nok ordninger for dem som sliter psykisk. Vi prøver å behandle utenforskapet i terapirommet i stedet for å legge til rette mer i samfunnet. Forslaget til Hege vil fange opp den gruppen. Det er et svar på medikaliseringen, et bidrag til å få bukt med den, sier Wallin.

– Ikke i strid med arbeidslinja

En innvending mot forslag om borgerlønn er at det kan undergrave arbeidslinja i velferdspolitikken, ved at folk mottar penger uten krav til innsats. Denne innvendingen kan ikke på samme måte rettes mot forslaget om garantiinntekt, mener Hege Moen.

– Gjennomsnittslønnen i Norge er på over en halv million kroner i året. Grensen for å motta garantiinntekt vil ligge godt under dette, og ordningen vil derfor være lite forlokkende for de fleste arbeidstakere med normale lønninger, sier hun.

– Men hva med folk i lavtlønnsyrker? En del som tjener rundt 370.000 kan kanskje velge å gå ned i arbeid og toppe inntekten med garantiinntekten. Det er vel i strid med den rådende arbeidslinja?

– Jeg mener at i en del av disse yrkene kan det være fornuftig å ha en deltidsstilling. Hvis målsettingen er å få folk til å holde ut i jobbene sine så lenge som mulig, til pensjonsalderen, så kan det være fornuftig for en del å ha deltidsstillinger, svarer Moen.

– Politikere sier at det er om å gjøre å få folk ut i hundre prosentstillinger, og kvinner blir sett ned på fordi de står i deltidsjobber. Men jeg tenker at hvis du presser enda flere av disse kvinnene ut i fulltidsjobber, så får du bare flere sykmeldinger. Da kaver vi enda mer i Nav-systemet. Vi må innse at det er en del mennesker som faktisk har godt av å stå i deltidsstillinger, sier hun.

– Arbeidslinja fungerer ikke

Vi ser jo at arbeidslinja ikke fungerer etter hensikten, supplerer Wallin.

– Vi ser at antallet på trygd har vært stabilt siden 1990-tallet, til tross for myndighetenes intensive arbeidslinjepolitikk. Det viser at arbeidslinja ikke fungerer slik den er tenkt.

Wallin mener forslaget om en garantiinntekt er godt tilpasset situasjonen i dagens samfunn og arbeidsliv, der det blant annet er færre ufaglærte jobber enn før. Hun mener Moens forslag bør kombineres med andre reformer i arbeidslivet.

– Det stilles store krav i arbeidslivet, men det er ikke alle som er så effektive som det kreves, og de havner jo her hos oss i Nav, sier hun.

– Man må skape flere modeller for å møte disse utfordringene. Man kan ikke presse folk ut i arbeid når arbeidet ikke finnes. Man må lage nye modeller, med overgangsarbeid, kvalifisering på arbeidsplassen og tilpassede arbeidsplasser, blant annet for innvandrere og unge som står i fare for å falle utenfor.

Wallin mener innsats for å kvalifisere jobbsøkere ikke er tilstrekkelig.

– I dag er det individene som skal behandles og tilpasse seg for å møte produktivitetskravene i arbeidslivet. Men det fører ikke fram. Vi må slutte bare å prøve å endre på individene. Vi må begynne å endre på systemet.

Solidarisk sykelønnskutt

Hege Moen forslag til nytt velferdssystem inneholder et forslag om reduksjon i sykelønnen, fra dagens 100 prosent til 80 prosent dekning. Hun er klar over at det er kontroversielt.

– Jeg opplever at arbeiderbevegelsen og fagforeningene er livredde for kutt i sykelønnen. Det er forståelig nok. De er særlig bekymret for folk i tunge lavtlønnsyrker, sier Moen, som mener hun har et svar på denne bekymringen.

– Det fiffige med løsningen jeg forslår, er at hvis man kutter i kompensasjonsgraden i sykelønn til 80 prosent, så kan du dekke opp med garantiinntekten hvis du faller under maksinntekten. Da sørger man hele tiden for å løfte lavtlønnsarbeiderne opp, samtidig som man tar et lite kutt hos andre.

Det vil være vanskelig å rettferdiggjøre en stor omstilling uten samtidig å foreta et solidarisk kutt i sykelønnsordningen, mener Moen.

– Løsningen vil ha en klar omfordelingsprofil: ved å overføre ytelse fra sykmeldte som i utgangspunktet har gode lønninger, til dem som er nederst på lønnsstigen, påpeker hun.

Moen omtaler sitt forslag om garantiinntekt som en omfordelingsreform og en tillitsreform.

– Noen vil få mindre penger med denne reformen, men man vil bli vist større tillit og vil få større valgfrihet.