Gir elbillader, solcellepaneler og energistyringsløsninger til 250 husstander

Med sitt konsept «Smarte nabolag», i skjæringspunktet mellom teknologi, bærekraft og fellesskapsløsninger, mener Skøien å ha truffet tidsånden. Det første prosjektet ruller ut i Svolvær i Lofoten om snaue tre år når 250 boliger skal bygges.

– Vi har jobbet i to år i en prosjektgruppe med både interne medarbeidere og eksterne samarbeidspartnere for å få dette til. Nå er løsningen klar. Utgangspunktet handlet om manglene vi identifiserte ved smarte byer-visjonen (smartbyutvikling og innovasjon, ved å koble smartby-entusiaster på tvers av fag, bransjer, organisasjoner og næringsliv, journ.anm.). Det var få kommuner som ble helt og fullt med på visjonen, og de smarte løsningene ble ofte overlatt til den enkelte beboer, forklarer han.

Mellom dagens virkelighet og bytankegangen vokste idéen om nabolag frem. I stedet for å la beboerne ta valgene om bærekraftløsninger bestemte eiendomsselskapet seg for å ta kostnadene ved å planlegge løsningene allerede i utviklingsprosessen.

– Bærekraftbevisstheten må være i utviklingsprosessen. Det er for sent etter bygging. Vi ønsket i utgangspunktet å gjøre enda mer enn det vi var pålagt. Derfor bestemte vi at alle boligene skulle få elbillader, solcellepanel og energistyringsløsninger. Så vidt jeg vet er det ingen andre boligutviklere som tilbyr dette på landsbasis, sier han.

Folk har tro på solenergi

En landsomfattende undersøkelse Clemens Eiendom har fått gjennomført viser at to av tre nordmenn vil vurdere solceller i ny bolig de nærmeste årene. Bare 18 prosent var negative til dette. I undersøkelsen svarte også annenhver nordmann at det er aktuelt å lade elbilen med strøm fra solcellepanelet om fem år.

– Det viser at folket har troen på solenergien. Det har vi også. Effektiviteten blir stadig bedre, og kostnadene går tilsvarende ned. Vi gir alle hus en startpakke med solenergi. Så kan man bestille mer ved behov, forteller Skøien.

Det er ikke lenge siden Aftenposten skrev om familien som installerte solcellepanel, men som ble bedt om å ta det ned igjen av naboene fordi det skjemmet nabolaget estetisk. Derfor er planlegging viktig, ifølge Skøien.

– Det må planlegges fra starten. Vi bruker modelleringsverktøy for å finne de gunstigste løsningene, både energimessig og estestisk, sier han.

Fellesskap

I utviklingsarbeidet av et stort nabolag med 250 boliger har det vært viktig for Skøien å kunne legge til rette for fellesskapsløsninger. Da brukes det penger på et felles møtepunkt, og noe man kan dele på.

– Det kan være et treningsrom, en badstue, en lekeplass eller lignende. Da er det viktig at vi er bevisste på hva det enkelte nabolaget har behov for. Her nytter det ikke med standardløsninger, utdyper han.

I undersøkelsen til Clemens Eiendom svarer respondentene at smart energistyring blir stadig mer funksjonelt for å spare energi. 26 prosent mente faktisk at lave energikostader var det aller viktigste ved valg av ny bolig. Eksempler på smart energistyring er smart lading av elbil, smart oppvarming av boligen (avhengig av når man er hjemme) og smart automatisk lysstyring og sensorer.

– Det gjelder å finne de mest treffsikre løsningene. Samtidig skal lønnsomheten vår være like bra som tidligere. Jeg håper vi kan inspirere andre med dette. Generasjonen vi selger boliger til nå er i hvert fall ekstremt opptatt av dette, sier han.

Lofoten

Om under tre år bygges det første huset i nabolagsprosjektet i Lofoten. Det samarbeides tett med kommunen, og prosjektet vil være et typisk prosjekt størrelsesmessig for bedriften fremover.

– Lykkes vi i værharde Lofoten, er det ingen grunn til at dette ikke også skal gå bra i Vestfold og andre steder på flatmark, smiler Skøien.

– Hvor stor risiko tar dere økonomisk med prosjektet smart nabolag?

– Vi har ikke konkrete tall på det ennå, men det handler om å være bevisst på hva vi gjør. Totalsummen av det vi gjør er det unike ved dette prosjektet. Vi bruker mer tid på planlegging og medvirkning enn vi har gjort tidligere. Samtidig lærer vi av prosessen, og tror vi får igjen for dette på sikt, forklarer han.

De idylliske, men kuperte omgivelsene vi ser på bildet der det skal bygges, preges av vakker natur. Her skal det imidlertid ikke sprenges og jevnes, som man ofte gjør i slike eiendomsprosjekter.

– Da jeg så disse omgivelsene ble det umiddelbart klart for meg, som Sørlending, at naturen ikke skulle ødelegges. I stedet bygger vi inn i naturen. I tillegg trekker vi bebyggelsen noe opp av vannkanten, forklarer han.