Gjeldsrådgivning kan være beste medisin for pasienter med pengeproblemer

Pasienter kan ha like stor nytte av at fastlegen henviser dem til økonomisk rådgivning som av å få henvisning til spesialisthelsetjenesten. Det er en av konklusjonene etter et forsøk der fastleger har spurt pasientene om deres personlige økonomiske situasjon.

Forsøket pågikk i Røros i fire uker i 2018 og omfattet åtte fastleger og 565 pasienter. Alle pasientene ble stilt seks spørsmål om forholdet mellom privatøkonomi og helseplager.

Svarene viste at det var en klar sammenheng mellom de to forholdene.

Om lag én av ti pasienter oppga at de hadde økonomiske bekymringer som førte til helseproblemer, eller at helseproblemene de hadde, førte til økonomiske bekymringer.

Litt flere oppga at helseproblemene forårsaket helseproblemer enn det motsatte.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sterkest sammenheng i 30-årene

Blant pasientene som deltok i forsøket, var det flere kvinner enn menn som sa at det var en forbindelse mellom deres økonomiske situasjon og helseproblemene de hadde.

Ti prosent av kvinnene og seks prosent av mennene fortalte at deres helseproblemer førte til økonomiske bekymringer. Samtidig sa ni prosent av kvinnene og fem prosent av mennene at de hadde økonomiske bekymringer som påvirket helsa negativt.

Sammenhengen mellom økonomiske bekymringer og helseproblemer var sterkest blant pasienter i 30-årene.

Drøyt hver femte pasient i trettiårene svarte at helseplager ga dem økonomiske problemer, og nesten like mange oppga at pengebekymringer gikk ut over helsa.

Særlig utsatt var menn i denne aldersgruppen: 27 prosent av dem som oppsøkte fastlege i studieperioden hadde økonomiske bekymringer som førte til at de fikk helseproblemer, skriver Forskningsnytt fra Allmennmedisinsk forskningsfond i en omtale av studien.

Forskerne bak studien mener funnene viser at fastleger bør vie større oppmerksomhet til pasienters personlige økonomi. Når fastlegene har pasienter med diffuse symptomer, bør de stille dem spørsmål om de har økonomiske problemer, anbefaler de i en a presentasjon av studien i Scandinavian Journal of Primary Health Care.

Psykiske helseproblemer

Funnene i forsøket i Røros er i tråd med en rekke studier som viser at det er en sammenheng mellom økonomiske problemer og helseproblemer. Sammenhengen er særlig sterk når det gjelder psykiske helseproblemer.

Ifølge Røros-studien kan det være lettere å beholde kontroll over økonomien når man har fysiske helseproblemer enn når man sliter med depresjon, en ustrukturert livsførsel eller rusproblemer.

Forskerne tar derfor til orde for at fastleger bør være spesielt oppmerksomme på økonomiske problemer som kan forårsakes av psykiske helseproblemer og rus.

De påpeker at en lege som spør om pasientens økonomiske situasjon, kan hindre at pasienten ender opp med en svært dårlig psykisk helse på grunn av gjeldsproblemer. Det kan de legen gjøre ved å henvise pasienten til økonomisk rådgivning før gjeldsbyrden blir uhåndterlig.

I dag kan folk få økonomisk rådgivning via det lokale Nav-kontoret. Det er viktig at fastleger vet at en slik tjeneste finnes, og at de kan henvise dit for pasienter som trenger det, ifølge studien.

– Må se hele mennesket

– Vi håper at denne studien vil bidra til at fastlegene blir mer oppmerksomme på forholdet mellom økonomiske problemer og helseproblemer, sier seniorforsker Solveig Ose ved Sintef Helse. Hun har ledet arbeidet med studien fra Røros.

– Hvis fastlegene blir mer oppmerksomme på denne sammenhengen, kan de få utvidet sin verktøykasse, sier hun til Velferd.no.

Ose mener det er viktig at fastleger er åpne for å se på andre forhold enn de rent medisinske i møtet med pasientene.

– Legens oppgave er å se hele pasienten. Å være lege er litt som å drive detektivarbeid. Når man skal finne årsakene til folks helseproblemer, må man ha et stort perspektiv på folks liv.

Må få hjelp tidligere

Ose mener det i en del tilfeller kan være riktigere å henvise pasienter til gjeldsrådgivning hos Nav enn til spesialisthelsetjenesten.

– Nav har et tilbud om gjeldsrådgivning, men det er et problem at folk kommer for sent, når problemene har blitt uhåndterbare. Legene kan bidra til at folk får hjelp tidligere, ved å opplyse pasienter om at de kan få gjeldsrådgivning.

Forutsetningen er at tilbudet om gjeldsrådgivning fungerer godt, understreker hun.

– Alle kommuner er forpliktet til å ha en slik tjeneste, men en undersøkelse fra Forbrukerrådet har vist at tilbudet varierte fra kommune til kommune.

Forebygging av selvmord

Ifølge forskning kan arbeidsledighet, gjeld og økonomiske problemer øke risikoen for psykisk sykdom og selvmord. Tiltak rettet mot personer som sliter med gjeld eller arbeidsledighet kan imidlertid redusere denne risikoen.

Økt oppmerksomhet blant fastleger om forholdet mellom økonomiske bekymringer og helseproblemer kan ha betydning i denne sammenhengen, mener Ose.

– Det må inn i det selvmordsforebyggende arbeidet, sier hun til Velferd.no.

Ny aktualitet etter koronautbruddet

Ose mener koronapandemien har gitt ny aktualitet til forsøket blant fastleger i Røros og deres pasienter. Å være oppmerksom på forholdet mellom økonomiske bekymringer har stor betydning i dagens situasjon, understreker hun.

– Pandemien har vist hvor viktig dette er. Nå er det så mange som venter på utbetalinger fra Nav og som ligger våkne om nettene og bekymrer seg for økonomien.

Hun påpeker at nye grupper nå er rammet av økonomiske bekymringer.

– Det gjelder mange som ikke har hatt slike bekymringer før. Det er mennesker som har hatt en grei økonomi, men som ikke har en stor nok buffer til å takle situasjonen som har oppstått. Situasjonen er bekymringsfull for mange nå.

Ose er usikker på om Nav har klart å opprettholde tilbudet om gjeldsrådgivning i dagens situasjon, der etaten har måttet omprioritere for å få betalt ut penger til permitterte og arbeidsledige. Men det er det viktig at Nav styrker dette tilbudet i en situasjon der mange får økonomiske problemer, understreker hun.

Må spørre om økonomi

Fastlege Per-Arne Gjelsvik ved Røros-legene er en av legene som har deltatt i studien, og han er medforfatter av artikkelen om forsøket i Scandinavian Journal of Primary Health Care.

Gjelsvik er også intervjuet i omtalen av studien i Forskningsnytt. Der poengterer han, i likhet med Ose, at koronapandemien har aktualisert det studien tar opp.

– Problemstillingen er enda mer aktuell nå i dag med langt flere som er i en vanskelig økonomisk situasjon enn da studien ble gjennomført. Vi vet at økonomiske vansker er negativt for helsa til folk. En person som er søvnløs og sliten vil også være dårligere stilt til å komme tilbake til arbeidslivet. Har vi ikke stilt pasientene spørsmål om økonomi før, må vi gjøre det nå, sier Gjelsvik.

Lett å snakke om

Fastlegene som deltok i forsøket, opplevde at det var relativt enkelt å spørre pasientene om deres økonomiske bekymringer. De opplevde at dette var et enklere tema å ta opp enn for eksempel spørsmål som alkoholbruk.

Legene opplevde at pasientene svarte ærlig på spørsmålene, og ingen opplevde at forholdet til pasientene ble negativt påvirket av at de stilte spørsmål om privatøkonomien.

Noen av pasientene var lettet over å kunne snakke om sine økonomiske bekymringer.

Forskerne forteller om pasienter som hadde en humoristisk tilnærming til temaet. En av pasientene tok med en bankutskrift til fastlegen for å fortelle at han hadde god kontroll på privatøkonomien. En annen klasket en gammel bankbok i skrivebordet til fastlegen.

«Agent» for Nav

Helt problemfritt var det imidlertid ikke å ta opp spørsmål om personlige økonomiske forhold.

Forsøket avdekket at endel pasienter hadde lav tillit til det offentlige velferdsapparatet. Noen pasienter fryktet at legen opererte som en «agent» for det offentlige velferdsapparatet og ville rapportere pasientens svar til Nav.

Etter forsøket understreket fastlegene at det var viktig for dem at de ikke opptrådte på vegne av Nav, fordi det kunne svekke folks tillit til fastlegen.

Nav tok initiativet

Det var Nav som tok initiativet til studien på Røros. En av medforfatterne av studien er Arman Vestad, som i 2018 var prosjektleder i Nav for nasjonalt prosjekt på personlig økonomi.

– Vi oppdaget at mange som var sykmeldt også hadde økonomiske utfordringer. Derfor ville vi se om legene kunne være en egnet aktør til å avdekke økonomiske bekymringer, slik at Nav kunne sette inn riktige tiltak, sier Vestad til Forskningsnytt.

– Folk kom til oss med bæreposer fulle av ubetalte regninger, og de kom så sent at de økonomiske problemene var blitt veldig store. Problemene burde vært oppdaget langt tidligere fordi de bidro til mye dårlig helse, sier Vestad.

Den gangen varierte ventetiden på personlig rådgiving ved de lokale Nav-kontorene i hele landet fra et par uker til åtte måneder.

– Uansett hvor lang ventetiden er, er det viktig at fastlegene spør pasienter, så Nav kan fange opp folk tidligere, sier Vestad.