Gjeldsspiral fører til lengre køer hos Namsmannen - 117 dager å vente på gjeldsordning

Inkassobransjen er i hardt vær. Nye lovforslag avkler det som har vært en lukrativ bransje i mange år. Nå dyttes stadig mer arbeid over på Namsmannen.

• Mye råtten gjeld. Nordmenn har rekordmye forbruksgjeld og kredittkortgjeld. Mye av dette ender nå opp til spotpriser hos inkassoselskapene.

• Effektivisering. Digitalisering fører til stadig mer effektiv drift i inkassoselskapene. Sist uke ble Kredinor det første inkassoselskapet som tok i bruk en ny generasjon efaktura til å sende inkassobrev direkte til nettbanken.

• Ender hos namsmannen. Inkassoselskapene sender stadig flere saker direkte og digitalt til namsmannen som har vanskelig for å holde følge.

• Fortsatt troen. Selv om bransjen trues med lavere gebyrer av inkassolovutvalget, har finanseliten fortsatt troen. Sist uke gikk milliardærene Torstein Tvenge, Tore Aksel Voldberg og Arne Blystad inn i inkassoselskapet Axactor.

Enden på gjeldsspiralen

Grunnen til finanskjendisenes optimisme er at vi tar opp stadig mer gjeld. For noen har det tippet over og blitt vanskelig å betale tilbake.

Gjeldsproblemer følger gjerne denne ruten: Forbrukslånsbanken selger videre fordringen sin til et inkassoselskap. Inkassoselskapet forsøker å hente inn pengene fra låntaker. Når det ikke lykkes, trekkes namsmannen inn. Nå viser nye tall at køene vokser kraftig i denne skyggelagte enden av gjeldsspiralen.

Kraftig økning i utleggsforretnlinger

Alexander Dey er namsmann i Oslo. Han har sett en eksplosiv økning i utleggsforretninger de siste årene (se faktaboks). Dette er når inkassoselskapet ber namsmannen trekke en skyldner i lønn eller ta pant i eiendeler for å skaffe oppgjør.

En del av årsaken er beskrevet i Inkassolovutvalgets rapport som ble lagt frem i januar. Nye datasystemer har gjort det mulig for inkassoselskapene å sende inn slike begjæringer digitalt - og den muligheten har de benyttet seg av i fullt monn.

– Selv om det ikke er gratis, er det billigere for en del byråer med et visst volum å gjøre det på denne måten, sier Dey.

Tilbake i 2016 var det 355.000 utleggsforretninger her i landet. Tre år senere var det økt til 450.000.

Dette er saker som må behandles, de kan ikke henlegges eller avsluttes uten behandling. Som et resultat har saksbehandlingstiden i Oslo økt fra 54 dager i 2018 til 69 dager i januar 2020.

Men det står verre til i landet som helehet: I 2018 var saksbehandlingstiden for gjeldsordning på 91 dager. I januar 2020 tar det 117 dager.

Det er fortsatt mye bedre enn i resten av landet. Mens det i flere av de større byene finnes egne namsfogder som egne enheter underlagt politiet, er det i mindre kommuner gjerne samme person som er både lensmann og namsmann.

Nasjonalt økte antallet innregistrerte forliksklager med 14 prosent fra desember 2018 til desember 2019. Antallet innregistrerte saker om gjeldsordning økte med 13, 2 prosent i samme periode. Samtidig gikk altså saksbehandlingstiden for gjeldsordning fra 91 til 117 dager.

– Det er forholdsvis ressurskrevende. Det er ikke lettere for oss om det er et lite krav. Gebyrene er det samme uansett kravets størrelse, sier Dey.

Betydelig arbeidsmengde

Selv lave krav på 40 kroner i bomringen, kan til slutt ende med å koste 4500 kroner i gebyrer for en skyldner som unnlater å betale. Og fravær av oppgjør kan til slutt ende med at namsmannen må ta bilen din eller noe annet enda mer verdifullt.

Arbeidsmengden for et enkelt krav er betydelig. Skal det trekkes i lønn, må noen gå gjennom skyldnerens dokumenter. Det oppstår en del spørsmål. Holder kravet vann? Kan det innkreves?

Så skal kravet forelegges for skyldneren som får en frist til å gi sin uttalelse og kan komme med en forklaring for utgiftene sine. Utgifter til barnehage og livsopphold må sjekkes. Man må innhente inntektsopplysninger fra arbeidsgiver - noe som først de siste årene er blitt heldigitalisert. Regnestykker produseres, og til slutt konkluderes det gjerne med at det ikke er rom for å trekke lønn. Da ser man etter andre eiendeler og går inn i eiendomsregisteret.

– Disse tingene er ikke 100 prosent automatiske. Det er en god del manuelt arbeid. Det tar åpenbart tid og koster penger, sier Dey.

Han vil digitalisere flere av rutinene, og mener det kan redusere gebyrene for alle.

– Budsjettene til den sivile rettspleien vokser ikke i takt med saksmengden. Vi hadde håpet på tilstrekkelige midler til ordentlig digitalisering for det er vanskelig og det tar tid, sier han.

Ønsker ikke heldigitale avgjørelser

Samtidig som mye kan digitaliseres, er det også en del ting som blir vanskeligere når en robot tar over med automatiserte prosesser.

– Det er åpenbart at namsmannen må være i direkte kontakt med folk som skylder penger. Det vil være en farlig vei å gå hvis ingen mennesker vurderer kravene, sier han.

Dey har også tro at at forslagene fra inkassoutvalget kan bøte på situasjonen.

– Vi må få gjort noe med de økonomiske insentivene som gjør at så mange saker går til namsmannen. Man bør ikke tjene mer på en begjæring enn det koster å produsere den, sier han.