Samfunn

Illustrasjonsfoto.

Gjør det bedre på skolen etter gratis kjernetid i barnehagen

Gratis kjernetid hjelper særlig guttene, viser ny SSB-rapport.

Publisert Sist oppdatert

Minoritetsspråklige barn som har hatt gratis kjernetid i barnehage, gjør det bedre på nasjonale prøver på 5. trinn enn de barna som ikke har hatt tilbudet.

– Dette viser at barnehage er viktig for minoritetsspråklige barn, og at satsingen på integrering og tidlig innsats i barnehagen virker. Derfor vil vi utvide ordningen med gratis kjernetid til også å gjelde toåringer fra høsten 2019, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.

Få dager før regjeringen legger frem sin nye integreringsstrategi, publiserer Statistisk sentralbyrå en ny rapport som viser at regjeringens satsing på gratis kjernetid i barnehagen virker:

  • Barn som har hatt gratis kjernetid gjør det bedre på nasjonale prøver på 5.trinn enn tidligere årskull fra samme bydeler som ikke hadde tilgang på gratis kjernetid.

  • Barn som har hatt gratis kjernetid gjør det også bedre enn barn med innvandrerbakgrunn fra andre bydeler som ikke hadde gratis kjernetid.

  • Barn som har hatt gratis kjernetid er i mindre grad fritatt fra nasjonale prøver enn barn med innvandrerbakgrunn fra bydeler som ikke hadde gratis kjernetid.

  • Det er særlig positive resultater for gutter og for barn fra familier der mor ikke er i lønnet arbeid eller fra familier med lav inntekt.

Flere minoritetsbarn i barnehage

Regjeringen har vært spesielt opptatt av å få flere minoritetsspråklige barn inn i barnehagen, og innførte i 2015 en nasjonal ordning med gratis kjernetid for 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt.

I 2016 ble ordningen utvidet til å gjelde treåringer, og fra høsten 2019 vil regjeringen utvide ordningen til også å gjelde toåringer. Da vil det totale antallet barn med rett til tilbudet øke med 11 300 til 45 100 i 2019. Ordningen gir barna rett til 20 timer i uken med gratis barnehage.

– Med utvidelsen av ordningen gir vi enda flere barn fra familier med lav inntekt mulighet til å gå i barnehage. Barna får tidlig utviklet språket, og foreldrene får tid de kan bruke på utdanning eller arbeid. Det vil kunne bidra til økt inntekt og bedre levekår for både barnet og familien, sier Sanner.

Lav inntekt

I dag er barnehagebruken blant toåringer med innvandrerbakgrunn lavere enn for andre toåringer. Barn med innvandrerbakgrunn er også overrepresentert i statistikken for husholdninger med lav inntekt.

Regjeringen har også innført en moderasjonsordning slik at ingen familier skal betale mer enn seks prosent av inntekten for en barnehageplass. Regjeringen ønsker også å styrke arbeidet med aktiv rekruttering i utsatte byområder slik flere barn kan starte tidligere i barnehage, og har foreslått ni millioner kroner til dette i statsbudsjettet for 2019.

Powered by Labrador CMS