Samfunn
Globaliseringen har bremset opp
Veksten i handelen har bremset opp. Eksportmarkedet er mindre interessant for store internasjonale selskaper. Flere eksperter spør seg nå om den store globalseringsbølgen er over.
Selv for de mest suksessrike selskapene i verden er resultatmarginene lavere i internasjonale markeder enn i hjemmemarkedet.
Det sier Robert Salomon professor ved New York University til Washington Post som del av et langt argument om at globalseringen er i ferd med å stoppe opp.
Artikkelen har truffet en nerve. I disse dager forhandles det om en rekke handelsavtaler - både mellom kontinentene på hver side av Atlanterhavet (TTIP), og mellom landene på hver side av Stillehavet (TTP). Nylig ble det arrangert store protester mot flere av avtalene.
Og argumentet om fallende handel har en viss tyngde. Mellom 1986 og 2005 økte global handel 2-3 ganger raskere enn veksten i den globale økonomien. Men siden finanskrisen har handelen slitt med å holde tritt. Nå vokser den omtrent med samme takt som økonomien.
I tilegg kan det være tegn til at flere handelsrestriksjoner har blitt innført siden krisen. En analytiker i storbanken UBS, Bhanu Baweja, sier til Washington Post at det er innført mer enn 1200 tariffer og andre hindringer på fri flyt av varer mellom g-20 landene siden 2008. I 2014 økte hindringene med hele 12 prosent.
I Kina møtes mange store konsern med kranglete myndigheter som anklager dem for brudd på konsumlover og for korrupsjon. I tillegg plages mange selskapes utenlandske operasjoner av nettkriminalitet.
Resultatet har blitt at flere store aktører er i ferd med å flytte hjem igjen. Fortsatt er det få sammenlignet med alle som har reist, men GE, Whirlpool, Stanley Black & Decker har alle gjenåpnet tidligere nedlagte fabrikker i hjemlandet USA de siste årene. Og amerikansk fabrikkproduksjon er omlag tilbake på nivået fra 2008.
EU
Philippe Lagrain har en bakgrunn som økonomisk rådgiver for presidenten i Eu-kommisjonen. I en artikkel for nettstedet CapX spør han seg om globalseringen er i fare.
Han peker på at utenlandske direkteinvesteringer (FDI), altså penger selskaper investerer i landene de etablerer seg i, økte fra 208 milliarder dollar i 1990 til 2 billioner dollar i 2007. Men siden har det faktisk dalt. I 2013 var nivået tilbake på det samme som i år 2000.
Antallet mennesker som flytter over landegrensene har også bremset opp. Mellom 2000 og 2010 økte det totale antallet migranter i verden fra 175 millioner til 221 millioner - altså 3,2 prosent av verdens befolkning. I 2013 anslo FN at andelen var på samme 3,2 prosent.
Likevel kan det være for tidlig å erklære at globalseringen har gått fullstendig i revers. En stor grunn til stillstanden er den lave økonomiske veksten i EU. En annen er at Kina satser på å bygge opp et stort indre marked med en større andel konsum. De siste tiårene har om lag 50 prosent av BNP-veksten i Kina stammet fra investeringer i bygg, veier andre former for kapital, kun 30 prosent var konsum. Planen er å øke konsumdelen. Siden Kina allerede produserer så mye av verdens varer, vil det nødvendigvis også gi seg utslag i lavere handel.