– Globaliseringen må endres for å unngå dypere krise

– En kan ikke klandre dem som er skeptisk, skriver OECDs generalsekretær Angel Gurria.

Onsdag og torsdag denne uken møter han ministre fra alle organisasjonens medlemsland for å diskutere hvordan de skal takle store sosiale og politiske utfordringer som økende ulikhet, avstanden mellom finans og det de kaller den «ekte økonomien», store forskjeller i produktivitet og skattesystemer.

I notatet påpeker han at flere internasjonale aktører, inkludert OECD selv, har tatt til orde for å «fikse» globaliseringen i kjølvannet av nasjonalismen og proteksjonismen som har spredd seg de seneste årene.

– For institusjoner som tradisjonelt har kjempet for åpne markeder og liberalisering som understøtter globalisering kan det være fristende å «fikse» ting, på samme måte som du reparerer en gammel, ødelagt maskin; endre språk eller juster politikk akkurat nok til å passe inn i dagens proteksjonisme, isolasjon og populisme, og gå tilbake til arbeid som vanlig.

Men tiden da det var mulig å plastre sårene er forbi, mener Gurria. Nå må det kraftigere lut til.

– Sannheten er at det ikke kommer til å fungere. Vi er forbi enkle løsninger om vi skal ta for oss folkets misnøye. Vi kan ikke reise tilbake i tid. For mange ting fungerer ikke for altfor mange mennesker. Den eneste veien fremover er ikke å stifte sammen globalisering – den må omkalfatres.

Nasjonalstatens rolle

Men globalisering vil bestå, mener han. Det er bare et spørsmål om hvilken type globalisering det vil være. Etter Brexit-avstemningen sa statsminister Theresa May at en utmeldelse fra EU langt fra betød en utmeldelse fra globaliseringsprosjektet. Tvert imot, sa May, vil Storbritannia gjennom nye handelsavtaler ble en «global partner» med sterkere internasjonal tilstedeværelse. Noe av den samme tankegangen ser en i Donald Trumps USA, hvor utgangspunktet er at avtaler tuftet på enkeltlandets interesser vil gi bedre resultater enn modellen EU har promotert, med store, kollektive avtaler.

• ANALYSE: Maktpolitikere mister grepet

I OECD-sjefens appell til sine ministre la han også vekt på «folkets interesser» og nasjonalstatens betydning. Men:

– Mens svaret begynner på nasjonalt nivå, skapes ingen løsning i isolasjon, slår han fast.

– Den samme globale dynamikken som skaper en følelse av sårbarhet og usikkerhet kan tilby svar på våre utfordringer, mener Gurria.

Han eksemplifiserer med det vi i hjemlige trakter kaller eldrebølgen, som er i ferd med å treffe flere OECD-land. Der kan innvandring være «en alliert», mener han. Transnasjonal handel kan også være med på å «mobilisere ressurser for å nå bærekraftmålene».

Reversering

Et lite stikk sendes også i retning president Trumps avgjørelse om å trekke USA ut av Parisavtalen.

– Se på den uovertrufne fremgangen vi har fått i kampen mot skatteparadis eller bekjempelsen av klimaendringer, når det internasjonale samfunnet har funnet sammen.

Samtidig kommer en advarsel mot land og aktører, inkludert sin egen, som klamrer seg til de tradisjonelle ideene om globalisering.

– Hvis vi ikke gjennomfører fundamentale endringer – både individuelt og kollektivt – i måten våre økonomier, samfunn og politiske systemer fungerer, vil alle våre anstrengelser kun dyrke mer krise. Vi kommer til å se en reversering av fred og fremgang som åpenhet og internasjonalt samarbeid har sørget for.

Praten om åpenhet til tross, OECD har selv blitt anklaget for å være en lukket riksmannsklubb og «management consulting-selskap for vestlige regjeringer». Det som startet som et samarbeid om handel mellom enkelte europeiske land, har vokst til å bli en politisk maktfaktor internasjonalt.

Tross oppfordringene om en omveltning i globaliseringspolitikken, var ordlyden i handelserklæringen som ble lagt på bordet under ministermøtet prikk lik den foregående avtaleteksten. Denne gangen valgte imidlertid USA å ikke signere avtalen.