Globalt samarbeid mot plastforurensning

Stein Lier-Hansen er adm.dir. i Norsk Industri

SYNSPUNKT: Dette vedtaket, som ble fattet på FNs miljøforsamling nå i mars, bygger på forslag fremmet av Peru, Rwanda, Japan og India.

Men, Norge også vært en sterk pådriver for en global plastavtale, som blant annet skal bidra til at plast ikke havner i naturen og til at vi får til en mer sirkulærøkonomi for plast.

I Norsk Industri er vi positive til en global plastavtale.

Plastforurensing er en raskt økende utfordring for både natur og næringsliv. Som så mange andre miljøutfordringer kan plastforurensning bare bekjempes gjennom et sterkt internasjonalt samarbeid. Dette betyr ikke at vi ikke skal sette inn formålstjenlige europeiske eller nasjonale tiltak for å hindre plastforurensning.

Samtidig er plast et materiale med fantastiske egenskaper, og er godt egnet til en rekke bruksområder. Riktig bruk av plast til emballasje kan forhindre at produkter ødelegges under transport, noe som gir lavere miljøbelastning. Plastemballasje kan også øke holdbarheten til mat, slik at matsvinnet reduseres. Norsk Industri er derfor opptatt av at det er den samlede miljøbelastningen til ulike produkter og materialer som må legges til grunn for politikkutviklingen. Men, i slike miljøvurderinger må risiko for forsøpling og forurensning også være en del av totalbildet fremover.

Det er vanskelig å si hvordan en global plastavtale kan påvirke norsk industri før forhandlinger om innholdet har kommet i gang. I dag er EU den viktigste driveren for nye regelverk og initiativer på plastområdet. Det er naturlig at en global plastavtale tar inn mange av de samme mekanismene som finnes eller kommer fra EU. Slik sett kan et forpliktende globalt samarbeid mot plastforurensning bidra til tilsvarende regelverk i land utenfor Europa og føre til at plastindustri som leder an innen miljø vinner frem i den globale konkurransen. Det vil kunne styrke europeisk og norsk plastindustri.

Forskjellige verdensdeler og land er på ulike stadier når det gjelder oppmerksomhet om plastforurensning og avfallshåndtering. I Norge har vi relativt gode systemer for avfallshåndtering. Plastavfall som samles inn, går til resirkulering eller utnyttes som energi. Flere bedrifter i den norske plastindustrien bruker resirkulert plast som råvarer til sin produksjon. I utviklingsland i Asia og Afrika er det større risiko for at plastavfall havner i naturen. I mange u-land kan kapasitetsbygging for å styrke myndighetenes kontroll med plastavfallet som oppstår være et av de aller viktigste tiltakene.

Det er altså viktig at en global plastavtale legger til grunn at nye virkemidler skal tilpasses situasjonen i de ulike landene. De mest effektive tiltakene for å hindre plastforurensning bør åpenbart iverksettes først. Nye virkemidler må være godt utredet, basert på fakta, kostnadseffektive og gi effekt. For oss er det også avgjørende at innføring av nye virkemidler i Norge følger samme tidsløp som ellers i EU.

Hva kan vi så gjøre for å feie for egen dør? Svaret er sammensatt. Men, noen eksempler på tiltak er:

• Inngåelse av en miljøavtale for å redusere miljøbelastningene fra engangsplast. En slik miljøavtale må inneholde målsettinger og forpliktelser både for myndigheter og næringsliv.

• Strengere håndheving av forsøplingsforbudet i forurensningsloven. Kommunen kan pålegge den som har forsøplet å rydde opp og bekoste opprydningskostnader. Erfaringen er imidlertid at regelverket dessverre ikke håndheves. Dette er et tilsynsområde som må prioriteres fremover.

• Økt utsortering av plastavfall til resirkulering. Miljødirektoratet har nylig oversendt forslag til forskriftskrav til Klima- og miljødepartementet. Disse reglene bør fastsettes så raskt som mulig.

• Høyere prioritering av sirkulærøkonomi i Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Det er knyttet betydelig markedsrisiko til oppbygging av prosjekter innen sirkulærøkonomi og sirkulære verdikjeder basert på resirkulerte råvarer. Dette gjelder ikke minst for bruk av resirkulert plast.