Godt lederskap i Skandinavia

Audun Ingvartsen er forbundsleder i arbeidstakerorganisasjonen Lederne

SYNSPUNKT. På sitt beste kjennetegnes skandinavisk lederskap av høy grad av involvering av de ansatte, kort avstand mellom ansatte og ledere, og frihet under ansvar. Dette har vist seg å gi bedre resultater og dedikerte ansatte. Samtidig kan den skandinaviske lederkulturen også gjøre at det tar lang tid å fatte beslutninger, uklare strukturer, høye krav og uklare forventninger for ansatte som kan gi et stressende arbeidsmiljø.

Dette viser en undersøkelse som arbeidstakerorganisasjonen Lederne gjennomførte for en tid tilbake sammen med sine danske og svenske søsterorganisasjoner.

Det er små forskjeller mellom de tre nordiske landene, men enkelte trekk skiller imidlertid oss fra hverandre.

Dansk lederkultur fokuserer på målsettingene og gir de ansatte stor frihet til å komme med egne ideer og prosjekter. Norsk lederkultur preges av høy grad av involvering i beslutningsprosesser. Svensk lederkultur preges på sin side av at lederen er en veileder, og at de ansatte skal kunne utvikle seg.

Fordelelene med den danske kulturen er at medarbeiderne er sterkt involvert i beslutningsprosessen og har innflytelse. Frihet under ansvar og uavhengighet er også typisk for dansk lederskap. Større engasjement fra ansatte hjelper til å øke effektiviteten og forbedre resultatet.

På den andre siden er ulempene ved en flat struktur den store mangelen på et klart rammeverk for de ansatte. Det betyr også at det er høyere forventninger til at ansatte skal ta initiativ, noe som kan være stressende for ansatte som trenger klar veiledning. Beslutningstaking kan ta lengre tid fordi det bør være konsensus på alle nivåer. En annen ulempe er utfordringene man møter når man prøver å få denne typen lederskap til å fungere i det internasjonale markedet, hvor hierarkiske strukturer er vanlig.

I Norge ses det på som en klar fordel med involvering i beslutningsprosesser. Det er også fokus på samarbeid, godt arbeidsmiljø og tilfredshet på jobb. Dette forbedrer arbeidet som utføres, så vel som produktiviteten. Ansattes ideer er viktige og blir stimulert gjennom involvering.

En nedside er imidlertid at det tar tid for å ta beslutninger og implementere dem. Uklare mål gjør det også vanskelig for ansatte å forstå hva som er forventet av dem. Mye ansvar forventet av hver enkelt, fungerer ikke for alle. Fokuset er skiftet fra målet til prosessen, og dette kan bli både kostbart og uhåndterlig. På et internasjonalt nivå blir den norske ledelsesmodellen ofte oppfattet som «for snill».

Sveriges ledelseskultur er basert på forankring. Her står det å utvikle muligheter og å kunne påvirke egen jobbsituasjon sentralt. Å øke mangfoldet i ferdighetsbasen er viktig for suksess i bedriftene og ansatte er ansett som ressurser.

Samtidig lider beslutningsprosessen av ineffektivitet fordi beslutninger må være forankret på alle nivåer. En annen ulempe er mangelen på klart lederskap, som skaper usikkerhet i en organisasjon. Enkelte ansatte ønsker ikke eller kan ikke ta på seg mer ansvar, og arbeidsmiljøet kan oppleves som stressende. Det er en oppfatning at ledere unngår å ta vanskelige beslutninger. Tregheten som oppstår når man prøver å få til konsensus om beslutninger setter grenser for hvor stor fleksibilitet virksomheten har til å implementere endringer.

Den skandinaviske ledelseskulturen skiller seg klart fra en mer internasjonal kultur som ofte har tydelig hierarki og stor avstand mellom leder og ansatt.

Sett i lys av denne undersøkelsen er det interessant at det i årets Norsk Ledelsesbarometer, som OsloMet Arbeidsforskningsinstituttet lager for Lederne, viser at det blir en stadig tøffere og mer kontrollerende hverdag på norske arbeidsplasser. Det er den motsatte trenden av det som har vært kulturen og DNAet for både den norske og skandinaviske ledelsesmodellen.

Vi i Lederne ønsker å beholde den norske ledelsesmodellen som bygger på samarbeid og involvering. Vi har tro på at det er denne modellen som både sikrer det beste arbeidsmiljøet, at de ansatte får brukt sin kompetanse og at det er samarbeid og inkludering som skaper de beste resultatene.