Google forsker for 4 ganger mer enn hele Norge samlet

7. oktober kommer statsbudsjettet med nye tall på hvor mye som settes av til forskning og utvikling.

De siste ti årene har universitetene og forskningen vært en prioritert gruppe som har fått økte rammer.

Et historisk lite-forskende norsk næringsliv har etter hvert også begynt å bruke mer på FoU, slik at Norge har begynt å nærme seg nabolandene på pengebruk.

En NIFU-undersøkelse fra 2019 viste at det blir brukt rundt 433 milliarder kroner for FoU i Norden. Sverige ligger høyest med 3,34 prosent av BNP, som tilsvarer rundt 182 milliarder norske kroner.

A Flourish slope chart

Norge ligger nå på rett over 2 prosent av BNP med en total ressursinnsats på 72 milliarder kroner i fjor.

Per innbygger bruker svenskene 17.900 kroner på FoU, mens vi bruker 13.800.

Men både Sverige og Norges forskning og innovasjonsinnsats blekner sammenlignet med et globalt IT-selskap.

Fra juni 2019 til juni 2020 brukte Google 270 milliarder kroner, ifølge Bloomberg som har sett på regnskapstallene til morselskapet Alphabet.

Færre patentsøknader

Antall patenter brukes av og til som en grov indikator på forskningens evne til å skape innovasjon. Men på tross av økende pengebruk peker pilene nedover på denne indikatoren.

I 2019 mottok Patentstyret 8 prosent færre direkte patentsøknader enn året før.

Nedgangen skyldtes lavere søknadsinngang fra både norske og utenlandske søkere.

Forventer satsing

Anne Kjersti Fahlvik tar midlertidig over roret i Forskningsrådet når administrerende direktør John-Arne Røttingen blir global helseambassadør i Utenriksdepartementet i desember.

Hun forventer at forskningen prioriteres.

– Statsbudsjettet til forskning og innovasjon i 2020 var for svakt, og vi forventer at 2021 blir et år der Norge virkelig satser på forskning og innovasjon. Det siste året har vist hvor nødvendig forskning og innovasjon er for å løse nærings- og samfunnsutfordringene vi står overfor nå og i årene fremover, sier hun.

Fahlvik mener tiltakene som regjeringen allerede har gjort i 2020 gjennom tiltakspakkene har vært svært tidsriktige og positive, og bidratt til å opprettholde og forsterke FoU-aktivitet i mange enkeltbedrifter og på viktige næringsområder, også hos næringslivets FoU-partnere.

– Men krisen er langt fra over – det merker vi nå gjennom stor tilsøkning fra næringslivet, så stor at selv meget gode prosjekter må avslås i 2020. Tiltakspakkene løftet nivået på det vi kan investere i næringslivet – og nivået må holdes. Vi mener at tiltakene bør videreføres og styrkes som en langsiktig satsning på grønn omstilling. Siste tiltakspakke omfattet et tiltak omtalt som grønn plattform som peker i denne retningen. Skal vi lykkes med en grønn omstilling som omfatter å kutte utslipp, ny energi og nye næringer som i seg selv er lavutslippsnæringer, spiller forskning og innovasjon en nøkkelrolle.

Er rom for å slippe opp på gassen, eller er det nå man bør satse enda mer?

– Regjeringen, næringslivet og forskningssektoren satt har opp farten. Koronakonsekvensene og de grønne omstillingsbehovene vil fortsatt være store i 2021 - og vi må holde trykket oppe og sikre fortsatt stor satsning på forskning og innovasjon fremover, sier Fahlvik.