Grønn omstart: Slik blir regjeringens tiltakspakke for klimaet

– Hvis vi ikke gjør noe, så vil det grønne skiftet gå saktere gjennom denne krisen, sier statsminister Erna Solberg (H) til NTB.

Hennes frykt er at næringslivet ikke skal ha råd til å investere i klima framover.

Koronapandemien får investeringene til å tørke ut, og kriserammede bedrifter tvinges til å konsentrere seg om kjernevirksomhet i stedet for grønn ny teknologi.

– Men det er derfor vi gjør noe, sier Solberg.

– Det er derfor vi faktisk sier vi må ta stegene framover. For dette krever nå politisk fokus.

Egen tiltakspakke

Torsdag la regjeringen fram nye krisetiltak for olje- og gassnæringen.

Samtidig ble det varslet en tiltakspakke for grønn omstilling. Den legges fram i slutten av mai og skal bidra til at tempoet holdes oppe i klimapolitikken også etter krisen som tiltakene for å slå ned koronaviruset har utløst.

Dette er noen av hovedelementene i pakken:

* Økte midler til forskning, utvikling og innovasjon, blant annet for å veie opp for kutt i pengebidragene fra privat næringsliv til forskningsinstituttene. Denne satsingen vil gå over flere år.

* En styrket satsing på grønn skipsfart. Denne satsingen skal også sikre nye oppdrag til den hardt rammede verftsindustrien langs kysten.

* En vesentlig styrking av det statlige omstillingsfondet Enova.

* En strategi for sirkulærøkonomi og en hydrogenstrategi. I disse strategiene skal det også ligge midler til konkrete prosjekter.

Kraft fra land

Hovedgrepet i tiltakspakken for olje og gass er et løfte om utsettelse på skatteregningen for oljeselskapene. Håpet er at denne utsettelsen skal gjøre det mulig å gå videre med utbygginger på sokkelen som ellers ville stått i fare.

Skattegrepet er primært et tiltak for å sikre arbeidsplasser i olje- og gassnæringen og i leverandørindustrien. Men regjeringen mener tiltaket også kan få en positiv klimaeffekt. Forklaringen er at flere av prosjektene som nå står i fare, dreier seg om å bytte ut forurensende gassturbiner på sokkelen med fornybar kraft fra land.

– Når oljeselskapene nå strammer livreima, har vi vært bekymret for at de vil utsette kraft fra landprosjektene, sa barne- og familieminister og KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad da tiltakene ble presentert torsdag ettermiddag.

– Tiltakene regjeringen legger fram i dag, vil gjøre alle prosjekter mer robuste umiddelbart, og det gjelder også prosjektene med kraft fra land, sa han.

CO2-avgift

En tilleggsbekymring har vært at koronakrisen kan få prisen på klimakvoter til å falle, ettersom redusert økonomisk aktivitet raskt kan føre til overskudd av kvoter i markedet.

Et slikt prisfall vil gjøre det billigere å forurense og dermed svekke bedriftenes insentiv til å satse på utslippskutt.

Hvis kvoteprisen går ned, vil regjeringen derfor forsøke å nulle ut effekten av dette ved å øke CO2-avgiften når denne skal settes for 2021. Regjeringens mål er at den samlede prisen for CO2-utslipp reelt sett skal øke med 5 prosent i året.

Men på dette punktet må regjeringen vente motstand i Stortinget.

– Det er helt uaktuelt å øke CO2-avgiften for norsk industri, sa Fremskrittspartiets leder Siv Jensen da forslaget ble kjent.

– Dette er det siste norske bedrifter trenger nå, sa hun.