Grønne innkjøp skaper industriell konkurransekraft

Stein Lier-Hansen er adm.dir. i Norsk Industri

SYNSPUNKT: Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for over 600 milliarder kroner i året med et samlet klimafotavtrykk på 11 millioner tonn CO2. I Hurdalsplattformen heter det at Regjeringen vil endre regelverk og praksis for offentlige anskaffelser slik at de støtter viktige mål som bærekraft, gode lønns- og arbeidsvilkår, bruk av lærlinger, innovasjon og lokale ringvirkninger.

Klima- og miljøhensyn skal vektes med minst 30 prosent i offentlige anskaffelser, og høyere der det er relevant. Stortinget har flere ganger gått inn for at det offentlige skal gå foran og bruke sin markedsmakt for å bidra til mer klimavennlige løsninger. Dette er gode og lovende ambisjoner som vi i Norsk Industri støtter.

Flere offentlige innkjøpsmiljøer følger opp intensjonene i anskaffelsesreglene på en prisverdig måte. Men, vi får også stadig tilbakemeldinger om at miljø blir honnørord uten mening og ikke vektlegges nok ved innkjøp, eller at anbudskonkurranser innrettes slik at det uansett er pris som blir avgjørende for tildelingen. Disse tilbakemeldingene kommer fra en rekke av våre bransjer og medlemsbedrifter.

Riksrevisjonen har nylig publisert en undersøkelse om hvordan offentlige oppdragsgivere følger opp de politiske målene om å øke andelen miljøvennlige anskaffelser. Undersøkelsen bekrefter våre erfaringer og inntrykk. Riksrevisjonen konkluderer blant annet med at offentlige oppdragsgivere ikke bruker markedsmakten sin og at anskaffelsene deres i begrenset grad støtter opp om klima- og miljøpolitiske målsettinger. Anskaffelsespraksisen i det offentlige bidrar ikke i stor nok grad til å minimere miljøbelastning og fremme klimavennlige løsninger. Og - for mange offentlige oppdragsgivere mangler en helhetlig tilnærming for å ivareta klima- og miljøhensyn i sine innkjøp.

Riksrevisjonen vurderer det som kritikkverdig at myndighetene ikke har sikret at det offentliges innkjøpspraksis bidrar nok til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger. Ett konkret eksempel er at to tredeler av de offentlige innkjøpene innen avfall og gjenvinning i kommunene hadde et lavt ambisjonsnivå for å fremme klimavennlige løsninger. Dette til tross for at innsamling av avfall kan stå for opptil en fjerdedel av en kommunes transportrelaterte klimautslipp.

Riksrevisjonens undersøkelse er et godt startskudd for å styrke arbeidet med grønne offentlige anskaffelser. Industrien ønsker å være en positiv medspiller og bidra til at innkjøperne har god informasjon om hva markedet kan tilby av miljøvennlige løsninger. Men, det er avgjørende at regelverket gjøres mer forpliktende, slik at miljø faktisk vektlegges med minst 30 prosent, og høyere der det er relevant. Videre bør det vurderes å stille minstekrav til utvidet reklamasjonstid for produkter som skal kjøpes inn av det offentlige og at det kreves dokumentasjon av produkters miljøbelastning, når kontraktsverdien overstiger en viss terskel. I tillegg må det være slik at anskaffelsesprotokoller skal inneholde opplysninger om hvordan klima og miljø faktisk ble ivaretatt.

Økt andel grønne innkjøp i regi av statsforvaltningen og i statsforetakene er en annen lavthengende frukt. Her har regjeringen direkte styringsmulighet. Større forventninger til grønne offentlige innkjøp bør derfor vektlegges langt sterkere i tildelingsbrev, og følges opp ved eier-/etatsstyringsmøter.

Vi trenger også et stort kompetanseløft for offentlige innkjøpere når det kommer til miljø og innovasjon. Et slikt kompetanseløft må gjennomføres gjennom konkrete programmer og tiltak som gir økt bestillerkompetanse på alle nivåer, også på ledelsesnivå der innkjøpsstrategier skal forankres.

Krav fra offentlige innkjøpere er et svært godt virkemiddel for å nå klima- og miljøpolitiske mål og for å skape et robust hjemmemarked for miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser. Industrien i Norge er klare til å levere på ambisiøse innkjøpskrav til miljø og kvalitet fra offentlig sektor.