Grønnvasket industri

På Norstats meningsmåling gjort for NRK og Aftenposten i anledning kommunevalget, øker Miljøpartiet De Grønne (MDG) oppslutningen med 2,8 prosent.

Med 9,2 prosent er de større enn Frp som synker 0,5 prosent til 7,2 prosent.

Frp elendige resultat skyldes opprøret mot bompenger. Framgangen til MDG er et resultat av et økende klimaengasjement i befolkningen både her og i andre land. De grønne gjorde det meget bra i valget til EU-parlamentet.

Om vi ser bort fra MDG, er Venstre det partiet som har profilert seg sterkest på grønn politikk. I regjeringsposisjon får ikke Venstre frontet grønn politikk like sterkt som de klarte da de stod utenfor regjeringen.

Når Venstre er blitt mindre tydelig som miljøparti, har flere velgere gått over til MDG.

De første årene vegret MDG seg for å velge side i politikken. Nå ser det ut til at de har endt opp som fullverdige medlemmer i den rødgrønne blokken. Det første beviset på det fikk vi da MDG valgte å gå inn i byrådet i Oslo.

I fjor høst gikk MDG sammen med Ap, SV og Sp om å utvikle en strategi for omlegging av næringspolitikken.

Arbeidet har skjedd i regi av tenketanken Agenda. I går kom rapporten som konkluderer med at det haster med å gjøre norsk økonomi mer klimavennlig. Regjeringen gjør ikke nok.

Espen Barth Eide som har ledet arbeidet, sier til NTB at de vil forene næringspolitikk og klimapolitikk.

Da må staten i større grad bruke sine økonomiske muskler når det gjelder investeringer og eierskap for å utvikle klimavennlig industri, for eksempel inne havvind, karbonfangst og lagring og el-fly.

Høyres næringspolitiske talskvinne, Linda Hofstad Helleland, synes kritikken av regjeringen er merkelig og kaller forslaget for «en feilslått 70-tallssosialisme».

– Regjeringen støtter allerede klimavennlig næring gjennom Enova og Nysnø som har som formål å nettopp stille med kapital til lønnsom utvikling av grønn teknologi, sier hun til NTB og viser blant annet til Hydro Karmøy, som fikk Enova-støtte på rundt 1,5 milliarder kroner.

Vi må kunne regne med at de fire partiene vil forsøke å ta Rederiforbundet til inntekt for sitt syn.

Administrerende direktør I Norges Rederiforbund, Harald Solberg, sier til Finansavisen i dag at «regjeringen mangler en helhetlig politikk og klare ambisjoner når det gjelder havvind» og synes det er for mye «hopp og sprett» i politikken som utformes for næringslivet.

Solberg nevner vrakpantordningen for eldre skip som eksempel. Den fungerte ikke, og det er synd, for næringen trenger noen gulrøtter for å få faset ut eldre skip til fordel for skip som er langt mer miljøvennlige.

Solberg mener det ikke holder å sitte passivt å vente på at havvind skal bli lønnsomt.

– Skal vi være ledende, kan vi ikke sitte passivt og vente på hva andre foretar seg, da oppnår vi aldri å ta lederskapet, sier Solberg.

Det er som om Espen Barth Eide, Per Espen Stoknes, Kari Elisabeth Kaski og Geir Pollestad kunne sagt det selv.

Under Jens Stoltenberg var ikke forskjellen mellom Ap og Høyre i næringspolitikken spesielt stor.

Han ville overlate til markedet å skape lønnsomme næringsaktiviteter og var tilbakeholden med å gi statlig støtte til næringslivet.

Stoltenberg var i starten for eksempel negativ til grønne sertifikater for å stimulere til grønn energiproduksjon. Det endte med at han måtte legge motstanden på hylla og gå med på kravet fra den grønne fløy i regjeringen.

Tanken om at staten skal gi direkte støtte til deler av næringslivet sitter særdeles langt inne i Høyre.

Høyres parole er en næringslivsvennlig politikk der det er markedet, ikke politikerne som styrer. Regjeringen viser til gode rammebetingelser og «vekstskapende skattelettelser».

Med SV, MDG og Sp på laget kan vi regne med at en rødgrønn regjering under Aps ledelse vil bla opp en del flere milliarder enn dagens regjering for å få fart på den grønne omstillingen i næringslivet.

Det mener de fire partiene de har muligheten til, for de vil øke skattene.

Skal staten føre en mer aktiv næringslivspolitikk, bør det være temmelig opplagt at det en gir støtte til, vil gi en betydelig miljøgevinst.

Det er positivt at politikerne er utålmodige med å få næringslivet til å satse grønt. Men det er grunn til å minne om at politikernes oppgave ikke er å drive business.

Det kan de ikke. Derfor bør staten være tilbakeholdne med å stille seg i front. Skal staten inn på eiersiden, bør en ikke være en tung aktør. Det er investorer som må ta styringen og avgjøre hvor det skal satses.

Utvalget har rett i at de haster med å ta større grep for å få ned klimautslippene. Det betyr at det må satses større beløp og mer målbevisst enn det gjøres i dag.