Gulrot, men ikke pisk for toppledere i staten

Det er en utbredt oppfatning i det offentlige at ledere som gjør en dårlig jobb møter få eller ingen konsekvenser. Dette ble bekreftet i en Difi-rapport som ble presentert under forvaltningskonferansen.

• LES MER Det er en utbredt oppfatning at det ikke har noen konsekvenser om ledere ikke fungerer

I rapporten går det frem at mange ledere og eksperter på forvaltningen forventer store ting fra systemet for lederlønn som regjeringen reviderte i september 2015.

Bakgrunnen er at de nye retningslinjene skal åpne for mer resulatbasert lønn. Manglende leveranser skal nå kunne føre til at lederlønnen står stille eller til og med kan reduseres - innenfor lønnsintervallets rammer (se tekstboks).

Problemet med resultatbasert lønn til statlige tjenestemenn, som har spesielt godt stillingsvern, er at man må benytte regelen for omplassering i tjenestemannsloven dersom man skal redusere lønnen deres.

Men denne regelen gjelder ikke for såkalt uavsettelige embetsmenn. Dette er for eksempel toppledelsen i departementene og direktørene i en rekke direktorater (se faktaboks).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitter ikke på nøyaktige tall for hvor mange av topplederne som faktisk er embetsmenn, men opplyser om at Gallup jobber med en undersøkelse av saken. Når denne kommer er også ukjent.

Likevel er det mulig å gjøre et forsøk på en opptelling. I utredningen til ny tjenstemannslov ble det lagt til grunn at det finnes om lag 1800 embetsmenn i Norge, hvorav 870 i departementene og 900 utenfor - ofte i domstolene.

De nye politimestrene ble foreslått å skulle være tjenestemenn, men ble til slutt embetsmenn etter påtrykk fra påtalemyndigheten.

Samtidig vet vi at det jobber 99 ekspedisjonssjefer i staten i år som er uavsettelige, og at vi holder oss med 60 direktorater for tiden hvorav mange av direktørene også er embetsmenn.

Dermed er det sannsynlig at av de 267 topplederne i staten som omfattes av retningslinjene for lederlønn ved inngangen til 2016, er en stor andel uavsettelige embetsmenn - som altså ikke kan få redusert lønn på måten skissert i retningslinjene.

Tror på resultater

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har tro på at systemet lederlønn vil gi resultater på sikt:

– Vi er tydelige på at det reviderte lederlønnssystemet skal bidra til en sterkere konsekvenskultur og at oppfølgingen av lederne skjerpes, blant annet ved at ledernes oppnådde resultater fra foregående år skal vurderes, sier han til Dagens Perspektiv.

Sanner mener det er for tidlig å vurdere effekten av systemet allerede nå.

– Innføringen av det nye lederlønnssystemet skjer i år. Oppfølgingssamtalene vil derfor gjennomføres i 2017. Det er derfor for tidlig å si noe konkret om hvordan innskjerpingene virker, og vi vil følge dette opp overfor de andre departementene.

– Det kan også i særskilte tilfeller utbetales et engangstillegg for god resultat- og måloppnåelse, legger han til.

Regjeringen har også strammet inn bruken av retrettstillinger og etterlønn.

– Den klare hovedregelen skal være at etterlønn av lengre varighet og retrettstillinger ikke benyttes, sier Sanner.

På linje med frontfaget

Sist mandag presenterte departementet statistikken for lederlønnsutviklingen for ledere i staten.

Gjennomsnittlig kontraktsfestet lønn har økt med 2,9 prosent fra 1.204.557 kroner ved slutten av 2014 til 1.239.604 ved slutten av 2015. Mest tjente lederne i Finansdepartementet.