Habilitet i fri flyt

Over hele førstesiden i Dagens Næringsliv (DN) i dag hevdes det at kontreadmiral Louise Dedichen er inhabil fordi ektemannen vil selge ubåter til Forsvaret. Det er så misvisende som det kan få blitt. Ektemannen Per Høiby i First House er ikke eier eller ansatt i en bedrift som driver med salg av ubåter. Han gir kommunikasjonsfaglige råd til Bertel O Steeen som er en av seks mulige ubåt- leverandører.

Louise Dedichen har ikke noe med innkjøp av ubåter gjøre i det hele tatt. Hun er sjef på Forsvarets Høgskole. Følgelig sitter hun i Forsvarssjefens ledergruppe. I ledergruppen diskuteres naturligvis Forsvarets investeringsbudsjett både på kort og lang sikt og øvrige vesentlige spørsmål knyttet til Forsvarets virksomhet. Innkjøp av fire nye ubåter innen 2028 er en del av investeringsplanen for de neste 20 år. Først skal planen vedtas, så skal det utarbeides anbud og deretter forhandles med leverandører. Dette er ikke noe Dedichen skal eller vil delta. Hvis det hadde vært snakk om hvilke leverandører en skulle satse på, ville hun for sikkerhets skyld meld seg inhabil, sier hun til DN.

Det vil være klokt, mens selvsagt kan hun ikke melde seg inhabil når den langsiktige investeringsplanen skal behandles.

«Ekstremt uheldig»

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener det er «ganske klart» at Dedichen er inhabil. Trine Skei Grande henger seg på og sier det er «ekstremt» uheldig at det kan reises tvil om habiliteten til Dedichen. Hun sier til DN at Forsvarsledelsen burde ha avklart dette før den tok beslutningen om å tilrå kjøp av nye ubåter.

Dette har da Forsvaret tenkt på. Oberst Sven H. Halvorsen sier Dedichen ikke er inhabil. Hun er ikke i posisjon der hun kan påvirke valg av hvilke ubåt som skal kjøpes. Slik er det med den saken.

Jusprofessor Bernt viser imidlertid til at det i Forvaltningsloven står at det skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære en «særlig fordel» for noen tjenestemannen har «nær personlig tilknytning til». Han mener det vil være en personlig fordel for ektemannen om det verftet han arbeider for får kontrakten «om ikke umiddelbart økonomisk, så i alle fall profesjonelt yrkesmessig».

Her synser professoren i vei og resonerer som en konspirasjonsteoretiker. Den «profesjonelle yrkesmessige» fordelen Per Høiby skulle få om det firma han arbeider får skulle få kontrakten, er høyst tvilsom. Det er å gjøre Høiby til en langt viktigere aktør enn han faktisk er. At han er gift med Dedichen er mer en ulempe enn en fordel, fordi han må være pinlig oppmerksom slik at ingen kan beskylde ham for å utnytte hennes relasjoner. Det avgjørende er at Forsvaret sier at Dedichen ikke vil få noen med innkjøpet å gjøre.

Professor Bernt bør forholde seg til hvordan virkeligheten er framfor å teoretisere med Forvaltningsloven i hånd.

Juristers tolkning

Men jurister har det med det for tiden. Juristene er blitt mediene beste venn. De leverer stadig tolkninger av et voksende antall lover og regler som journalister kan lage saker av. Har vi med en eller flere profilerte personer å gjøre, er det godt stoff. Sier en jurist at «dersom det er slik det forholder seg, så er det lovbrudd, er det tut og kjør. Noen ganger legger de til at strafferammen er diverse år i fengsel. Da blir saken enda bedre.

Mot juristene teoretisering, må det brukes sunn fornuft og kompetanse. Det gjør Forsvaret og Dedichen. De setter Bernt og Skei Grande på plass.

Når det gjelder habilitet, skal det lite til før hysteriet er løs. Vi har Støre-saken friskt i minne. Dagens oppslag er et nytte eksempel på noe som burde vært en ikke-sak.

Det er viktig å ha habilitetsbestemmelser og at disse blir fulgt. Men de må ikke føre aktører ut i absurditeten. Politikerne bør presisere loven slik at Bernt og Skei Grande ikke kommer på den forestilling at Dedichen er inhabil i denne saken.