Halvparten av asylbarn med midlertidig opphold forsvunnet

De fleste forsvinningene har skjedd de siste årene, etter at bruken av midlertidig opphold økte dramatisk i 2016 og 2017. Per utgangen av september 2017 hadde 443 av 913 ungdommer som har fått en midlertidig tillatelse forsvunnet, viser en gjennomgang NOAS, Redd Barna og Fellesorganisasjonen FO har foretatt.

Skadelig praksis

Økningen i midlertidig opphold kommer av kraftige innstramninger i regelverk og praksis, og rammer særlig barn fra Afghanistan. I praksis er midlertidig opphold et avslag, med mulighet til å bli værende i Norge kun fram til fylte 18 år, mener de tre organisasjonene.

NOAS, Redd Barna og FO har gjennomgått 50 enkeltsaker hvor enslige mindreårige har fått midlertidig opphold. Kartleggingen viser at midlertidig opphold gis til ungdom i svært sårbare situasjoner, og at det er store mangler i UDIs vurdering av hensynet til barnets beste. Organisasjonene mener midlertidig opphold er en skadelig praksis og feilslått politikk.

– I flertallet av sakene lider ungdommene av psykiske helseproblemer. Halvparten har blitt utsatt for vold, og over halvparten har opplevd at nære familiemedlemmer har blitt drept. Mange av ungdommene har bodd lenge utenfor hjemlandet, eller har ikke nettverk som kan støtte dem ved en retur, sier Mona Reigstad Dabour, fungerende politisk rådgiver i NOAS i en pressemelding.

– Ingen fortjener å få satt barndommen sin på vent, og derfor må vi få en slutt på ordningen med midlertidig opphold for barn mellom 16 og 18 år, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen FO. Hun legger til:

– Når vi ikke gir disse barna varig opphold og beskyttelse, kan vi risikere at det er Norge selv som sender disse barna ut på den farligste flukten. Enten ved å sende dem ut den dagen de blir 18 år uten å sjekke hva som finnes av reelle omsorgspersoner i returlandet, eller fordi barna rømmer fra mottak og i verste fall havner i kriminalitet i inn- eller utland.

Hindrer ikke at barn flykter

– Et sentralt formål med midlertidig opphold til enslige mindreårige, er å sende et signal for å hindre at barn og unge legger ut på en farlig flukt. Det er imidlertid ikke grunnlag for å mene at midlertidige oppholdstillatelser har en slik effekt. Når vi ser hvor mange som heller legger ut på en ny flukt enn å dra tilbake til hjemlandet, så ser vi at dette er en feilslått politikk, sier Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barna.

NOAS, Redd Barna og FO krever at myndighetene avskaffer midlertidige oppholdstillatelser til enslige mindreårige asylsøkere.

– Det er ikke sannsynliggjort at midlertidige oppholdstillatelser i Norge forebygger at barn og unge legger ut på flukt. Det er derimot bredt dokumentert at midlertidig opphold fører til psykiske helseproblemer, dårlig integrering og forsvinninger, sier Dabour i NOAS.

Forslag i Stortinget

I dag skal organisasjonene legge fram en rapport hvor de viser til at «barnas beste» ikke nevnes i 32 av de vurderingssakene de har gjennomgått, og at samme standardtekst er brukt i 20 av avslagene.

UDI sier til NTB at rapporten kommer med viktige innspill, men at de ikke har blitt presentert de aktuelle enkeltsakene og kan derfor ikke kommentere begrunnelsen i disse.

Mandag legger SV, MDG og Rødt fram et forslag om midlertidig stans av alle returer til Afghanistan. Forslaget vil høyst sannsynlig bli nedstemt med regjeringspartienes og Arbeiderpartiets stemmer.

Ap har vært kritisk til å sende barn tilbake til Afghanistan, men hevder at det er regjeringens ansvar å vurdere sikkerheten, og at Stortinget dermed på et vis ikke har noe annet valg enn å stole på regjeringens vurderinger.