Samfunn

Atomvåpenbekjemperne i ICAN vant Nobels fredspris 2017. De har lenge vært blant favorittene til å vinne prisen.

– Har gitt arbeidet for en verden uten atomvåpen ny retning og kraft

På slaget klokken 11.00 i formiddag kunngjorde leder i Den Norske Nobelkomiteen, Berit Reiss Andersen, at ICAN tildeles Nobels fredspris for 2017.

Publisert Sist oppdatert

ICAN tildeles Nobels fredspris for 2017 For sitt arbeid med å rette oppmerksomheten mot de katastrofale konsekvensene av atomvåpen.

Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) er blitt en ledende kampanje for et forbud mot atomvåpen og har skapt et enormt engasjement i det sivile samfunn. ICAN spilte også en ledende rolle for å berede grunnen for FN-forhandlingene om atomvåpenforbud, og deres kampanje betegnes som en suksess. Norge og andre Nato-land har ikke undertegnet forbudet mot atomvåpen.

ICAN som organisasjon ble lansert iHer 2007 og teller i dag mer enn 270 partnerorganisasjoner i 60 land. Også i Norge er ICAN representert. ICAN oppfordrer stater, internasjonale organisasjoner og andre aktører til å:

  • Erkjenne at all bruk av atomvåpen medfører katastrofale humanitære konsekvenser.

  • Erkjenne at det finnes et universelt humanitært imperativ for å forby atomvåpen, også for stater som ikke har disse våpnene.

  • Erkjenne at de atomvæpnede statene har en forpliktelse til å eliminere sine atomvåpen.

  • Handle til støtte for en multilateral forhandlingsprosess for en avtale som forbyr atomvåpen.

Dette er Nobelkomiteens begrunnelse:

«Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2017 skal tildeles the International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN). Organisasjonen får prisen for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen.

Vi lever i en verden der faren for bruk av atomvåpen er større enn på lenge. Enkelte stater moderniserer sine atomvåpenarsenaler, og det er reell fare for at flere land vil prøve å skaffe seg atomvåpen, noe Nord-Korea er et eksempel på. Atomvåpen utgjør en konstant trussel mot menneskeheten og alt liv på jorden. Gjennom bindende internasjonale avtaler har verdenssamfunnet tidligere vedtatt forbud mot landminer, klasevåpen, biologiske og kjemiske våpen. Atomvåpen er enda mer ødeleggende, men er så langt ikke blitt gjenstand for et tilsvarende folkerettslig forbud.

ICAN har gjennom sitt arbeid bidratt til å fylle dette rettslige tomrommet. Et viktig ledd i argumentasjonen for et forbud mot atomvåpen er de uakseptable menneskelige lidelser som en atomkrig vil føre med seg. ICAN er en global koalisjon av ikke-statlige organisasjoner fra om lag 100 land. Koalisjonen har vært en pådriver for å få verdens stater til å forplikte seg til å samarbeide med alle relevante interessenter for å stigmatisere, forby og eliminere verdens atomvåpen. Til nå har 108 stater påtatt seg en slik forpliktelse, kjent som "Det humanitære løftet".

ICAN har i tillegg vært den ledende sivilsamfunnsaktøren i arbeidet med å få til et folkerettslig forbud mot atomvåpen. 7. juli 2017 sluttet 122 av FNs medlemsland seg til den foreslåtte Traktat om Forbud mot Atomvåpen. Så snart traktaten er blitt ratifisert av 50 stater, vil forbudet mot atomvåpen tre i kraft og være folkerettslig bindende for alle land som er part i avtalen.

Nobelkomiteen er klar over at et folkerettslig forbud i seg selv ikke vil avskaffe et eneste atomvåpen, og at verken de statene som allerede har atomvåpen eller deres nærmeste allierte, så langt støtter avtalen. Komiteen vil vektlegge at de neste skrittene mot en atomvåpenfri verden må involvere de atomvæpnede statene. Årets pris er derfor også en oppfordring til disse landene om å innlede seriøse forhandlinger med sikte på en skrittvis, balansert og nøye kontrollert avskaffelse av verdens nær 15.000 atomvåpen. Fem stater som i dag har atomvåpen – USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina – har allerede forpliktet seg til dette gjennom sin tilslutning til Ikke-spredningsavtalen av 1970. Ikke-spredningsavtalen vil fortsatt være det viktigste folkerettslige instrumentet i arbeidet for atomnedrustning og mot ytterligere spredning av slike våpen.

Det er i år 71 år siden FNs Generalforsamling, i sin aller første resolusjon, tok til orde for atomnedrustning og en atomvåpenfri verden. Den Norske Nobelkomite vil med årets pris hylle ICAN for å ha gitt arbeidet for å nå dette målet en ny giv.

Beslutningen om å gi Nobels fredspris 2017 til The International Campaign to Abolish Nuclear Weapons har solid forankring i Alfred Nobels testamente. I testamentet angis tre ulike kriterier for tildeling av fredsprisen: innsats for folkenes forbrødring, for nedrustning og våpenkontroll, og for avholdelse og spredning av fredskongresser. ICAN arbeider iherdig for atomnedrustning. ICAN har sammen med et flertall av FNs medlemsland bidratt til folkenes forbrødring gjennom sin støtte til «Det humanitære løftet». Og ICAN har, gjennom sin inspirerende og innovative støtte til FN-forhandlingene om et internasjonalt forbud mot atomvåpen, sterkt medvirket til avholdelsen av det som i vår tid tilsvarer en internasjonal fredskongress.

Det er Den Norske Nobelkomites overbevisning at ICAN i det foregående året mer enn noen andre har gitt arbeidet for en verden uten atomvåpen ny retning og kraft.»

Vinnere siden 2000

  • 2018: Denis Mukwege og Nadia Murad jobber mot vold og overgrep mot kvinner.

  • 2017: Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen – ICAN – for sitt arbeid med å rette oppmerksomheten mot de katastrofale konsekvensene av atomvåpen.

  • 2016: President Juan Manuel Santos, Colombia, fikk prisen for sin iherdige innsats for å få slutt på den lange borgerkrigen som kostet over 220.000 menneskeliv og drev millioner på flukt.

  • 2015: Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog, for avgjørende bidrag for byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia etter Jasminrevolusjonen i 2011.

  • 2014: Indiske Kailash Styarth og 14 år gamle Malala Yousafzai fra Pakistan, for kampen mot undertrykkelsen av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse. Yousafzai overlevde et attentat fra Taliban.

  • 2013: Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen

  • 2012: Den europeiske union (EU), for freds- og forsoningsarbeidet i Europa

  • 2011: Ellen Johnson Sirleaf og Leymah Gbowee fra Liberia og Tawakul Karman fra Jemen, for ikke-voldelige kamp for kvinners sikkerhet og rett til deltakelse i fredsbyggende arbeid

  • 2010: Den kinesiske menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo

  • 2009: USAs daværende president Barack Obama, for ekstraordinære forsøk på å styrke internasjonalt diplomati

  • 2008: Finlands tidligere president og fredsmekler Martti Ahtisaari

  • 2007: FNs klimapanel og Al Gore, for innsatsen for å skape og spre større kunnskap om menneskeskapte klimaendringer

  • 2006: Muhammad Yunus og Grameen Bank for sosiale banktjenester

  • 2005: Det internasjonale atomenergibyrå og leder Mohamed ElBaradei, for innsatsen for å hindre at kjernefysisk energi blir brukt til militære formål

  • 2004: Wangari Muta Maathai, Kenya, for bidrag til bærekraftig utvikling, miljø og fred.

  • 2003: Den iranske menneskerettsforkjemperen Shirin Ebadi

  • 2002: USAs tidligere president Jimmy Carter, for iherdig innsats for fredelige løsninger på konflikter og for å fremme demokrati, menneskerettigheter og økonomisk og sosial utvikling

  • 2001: FN og generalsekretær Kofi Annan, for arbeidet for en bedre organisert og mer fredelig verden

  • 2000: Sør-Koreas president Kim Dae-jung, for arbeidet for demokrati og menneskerettigheter i Øst-Asia og for fred og forsoning med Nord-Korea


Powered by Labrador CMS