Samfunn
Har undersøkt Listhaugs metode, og hva andre partier gjør feil i møte med henne
Forfatter Magnus Marsdal avdekker Sylvi Listhaugs metode i ny bok, og håper det vil bidra til at den nå fremover blir mindre effektiv.
Hvorfor har du skrevet denne boken?
– Sylvi Listhaug har den største fyrstikken i norsk politikk, når hun fyrer opp motstanderne til kulturkrig og kaprer oppmerksomheten i alle kanaler.
– Jeg synes hun har hatt litt for lett spill med det der. Så jeg ville finne ut hva som er Listhaugs metode og hva andre partier kanskje gjør feil i møte med Frps verdipolitiske pyroman. Dessuten har mange mast på meg om å skrive en oppfølger til boka Frp-koden. Her er den!
Hva er de viktigste poengene som kommer frem?
– At det ikke er nødvendig å gå på limpinnen og Listhaug oppmerksomheten hun er ute etter, hver eneste gang hun er ute for å provosere. Men her ligger et dilemma, for både venstresida og sentrum: Kan vi tie, hvis et parti går løs på en maktesløs minoritet? Er det klokt å ofre menneskeverdet til fordel for valgtaktikk?
Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?
– Jeg avdekker hvordan Listhaugs metode er et politisk kampsportmønster med tre teknikker i fast rekkefølge. Først kommer den frekke apekatten og angriper en minoritet, for å lage skandale. Når fordømmelsene hagler, går Listhaug over i det uskyldige dådyrets offerpositur, det var jo ikke SÅNN hun mente det.
– Men hun blir så opprørt av de slemme og urettferdige angrepene at dådyret forvandles til en rasende løve, som langer ut mot elitens politisk korrekte meningsdiktatur. Metoden er, kort fortalt, å posere som offer for andres aggresjon for å rettferdiggjøre sin egen aggresjon.
Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?
– Tidspresset var nok mest krevende, denne gangen. Jeg fikk ideen den dagen Siv Jensen kunngjorde sin avgang. Så var det bare tida og veien.
Hva vil du oppnå med boken?
– Jeg håper at Sylvi Listhaugs polariserende pyromanteknikk heretter blir litt mindre effektiv. Den er ikke så veldig avansert, når man først undersøker hvordan hun holder på.
Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?
– Stilt overfor en profesjonell provokatør som Sylvi Listhaug er det ikke nok å holde hodet kaldt. Du må også holde hjertet varmt. Og så må venstresida og fagbevegelsen våge å snakke om problemer med innvandring og integrering.
Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?
– Carl I. Hagen. Han var så fornøyd med Frp-koden at jeg rett og slett er spent på hva han sier nå.
Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?
– Jeg tror jeg vil slå et slag for journalist Yohan Shanmugaratnams «Vi puster fortsatt». Den er en betimelig, velskrevet og tidvis gripende norsk respons på «Black Lives Matter»-fenomenet. Som majoritetsnordmann gjør du deg selv en tjeneste ved å lese den boken.
Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?
– Jeg må nesten få lov til å trekke fram sosiologiens kampsportmester Pierre Bourdieu; arbeidersønnen fra en den ytterste avkrok av periferien som ble verdens mest siterte samfunnsviter, samtidig som han aldri sluttet å rekke finger, og en velbegrunnet sådan, til den akademiske eliten.
Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?
– Hvor isolert vi overarbeida småbarnsforeldre faktisk lever. Jeg har ikke merket all verdens forskjell på tilværelsen. Vi er vel den eneste gruppa som ikke rapporterer redusert livskvalitet under pandemien. Det kan høres ut som et positivt funn, men jeg frykter at det egentlig forteller noe litt trist.