Uken som gikk
Hareides bakmann Syversen
Og seks andre ting Magne Lerø bet seg merke i i medieuken som gikk.
-
Bakmannen Syversen. Knut Arild Hareide synes ikke det er riktig av ham å være med på noe han ikke har tro på. Derfor deltar han ikke i forhandlingene om en ny regjering. Hans gode venn, Kjell Ingolf Ropstad, må lede forhandlingene for KrF. Han har imidlertid skaffet seg en bakmann, som flere mener burde blitt ny leder etter Hareide. Bakmannen er Hans Olav Syversen, tidligere parlamentarisk leder, som nå jobber i et advokatfirma. Han er leid inn for å hjelpe KrF til å komme seg helskinnet gjennom regjeringsforhandlingene. Syversen opptrer også i rollen som privatpraktiserende talsmann for partiet. Han sier til NTB at KrF må se tydelige avtrykk i regjeringsplattformen. Hvorfor han sier det som ingen vet hva betyr og som flere i KrF har sagt før ham, er ikke godt å si. Kanskje han ikke er helt avvisende til å bli leder? Eller så er han bare høflig og svarer når pressen spør. /
-
Brandtzæg mot djervere mål. Å påstå at næringslivsledere kun er opptatt av å tjene mest mulig penger, er bortimot en skivebom. Sjefen for Norsk Hydro, Svein Richard Brandtzæg, kan brukes som bevis. Finansavisen kan fortelle at han glipper på 8 av 14 mål. Alle målene står svart på hvitt. De er relativt målbare, men de har ikke et enkelt overskuddsfokus. Flere av målene handler ikke om penger i det hele tatt. Et mål er at Hydro skal bli karbonnøytralt i et livssyklusperspektiv innen 2020. Et annet er at de skal øke resirkuleringen av post-forbrukeravfall med 250 000 metriske tonn innen 2020. Det ligger an til at de fleste ambisjonene i selskapets forbedringsprogram ikke nås innen tidsfristen i 2019. Det er ikke snakk om å gi opp. Hydro-sjefen vil ha nye og høyere mål. Han er mest misfornøyd med at målene for sikkerhet ikke er nådd. Problemene i Brasil har skapt størst bekymring. Det er ikke snakk om å gi opp. Hydro-sjefen vil ha nye og høyere mål. Hvis han ikke tror det er mulig å gjøre det bedre enn i dag, måtte han ha kastet inn håndkle og latt andre overta. Men aluminium er livet til Brandtzæg. Han tror 2019 blir bedre enn 2018. /
-
Hanne Refsholt senker skuldrene. Hanne Refsholt har tatt fatt på det nye året uten en tung bør på skuldrene. Hun er ikke lenger konsernsjef i Tine. Ikke slik å forstå at det har vært spesielt plagsomt. Hun trekker seg med arbeidslyst og stolthet, skriver Nationen. De spekulerer i om arbeidslysten kan være så pass stor at hun kan la seg overtale til å ta styringen med kriserammede Nortura. Hun er ikke mer enn 59 år. Det er ingen alder for en kvinne som har vist at hun fikser saftige utfordringer. I de 14 årene hun har vært sjef for Tine, har hun seksdoblet resultatet. Slike ledere sikler de etter på børsen. Men Refsholt havner neppe der, ikke utover det at hun kan takke ja til et fett styrebein i et børsnotert selskap. Etter 30 år i Tine er hun samvirkets kvinne. Nå vil hun jobbe litt mindre, sier hun. Det spørs hvor sterk lysten til nye utfordringer blir. /
-
Tønnessen gjør seg klar for seier. Hvis man av hele sitt unge hjerte er overbevist om at KrF hører hjemme på høyresiden i norsk politikk, og det er lederen i KrFU, Martine Tønnessen, skal det ikke mye til før man i pur velvilje vil si seg strålende fornøyd med resultatet av forhandlingene om en ny regjering. «Et forbud mot tvillingabort vil være en kjempeseier for KrF, selv om paragraf 2c består» sier Tønnessen til NRK. Det dreier seg om vel en håndfull aborter hvert år. De borgerlige i KrF er i gang med å trene seg på å være fornøyd med lite. /
Kommentariatet
-
Arne Strand, pensjonert kommentator i Dagsavisen, jobber på høygir før, under og etter forhandlingene om en ny regjering. Før jul skrev han at Erna Solberg «samler på vrak». Det var Venstre og «tullepartiet» KrF han hadde i tankene. Han fortsetter denne uken med å hevde at det de borgerlige partiene forsøker på «ikke henger på greip» og prøver seg som profet. Han spår at Venstre og KrF vil være finito som landsdekkende partier etter neste valg. Da blir to uker med krangel i januar til ingen nytte, ifølge Strand. Det er like godt å sette inn Jonas Gahr Støre som statsminister med en gang. Det skriver han ikke, men det er det han mener. /
-
Redaktør Trygve Hegnar i Finansavisen har null tro på at KrF får overtalt Knut Arild Hareide til å bli statsråd selv om han er den i KrF som er best kvalifisert. Han minner om at det i Matteus 23 kapittel er en fortelling om at Jesus forsøkte å samle de som hadde tullet seg bort fra Gud. «Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som ei høne samler sine kyllinger under sine vinger, men dere ville ikke», heter det. Slik virker ikke lenger ifølge Hegnar. Høna Hareide klarte ikke samle kyllingene sine. De virrer av gårde hver sin vei, noen til høyre og noen til venstre. /
-
Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv mener vi kan bli vitne til fenomenet «pragmatisk tilgivelse» under regjeringsforhandlingene. Det han tenker på er at Sylvi Listhaug som KrF bidro til å presse ut av regjeringskontorene, kan nå få en nøkkelrolle med å åpne regjeringsdøren for KrF. Når politikken krever tilgivelse, er det bare å diske. /