«Harvey» som øyeåpner

I USA er de vant til orkaner og uvær som tar liv og fører til enorme ødeleggelser. Stormen Harvey og de enorme nedbørsmengdene som følger med er i en klasse for seg. Myndighetene holder på å miste kontrollen, og det i landets oljehovedstad Houston. Katastrofen er allerede et faktum - og det skal bli verre. Regnet skal flomme ned i de nærmeste dagene.

Donald Trump kommer til Houston i dag for å se på ødeleggelsene. Da kommer han til å opptre som statsoverhoder flest i slike situasjoner; gi uttrykk for medfølelse og støtte til de som er rammet og love at myndighetene skal gjøre alt som står i deres makt for å gi hjelp nå og når det som er ødelagt skal repareres igjen.

I noen grad vil dette skje, men Houston og områdene rundt vil ikke bli det samme igjen. I USA er det mange som ikke er forsikret, og også i dette området er det store skiller mellom rike og fattige. For noen rike vil det meste bli som før igjen om noen måneder. Flere fattige har mistet det lille de hadde og det er ikke mye myndighetene vil stille opp med. Flere fra middelklassen vil ende opp som fattige.

Donald Trump har det med å komme med uttalelser som forsterker spenningen som er i det amerikanske samfunnet. Dersom han i dag benekter at stormen Harvey har noe med menneskeskapte klimaendringer å gjøre, har vi det gående.

Det finnes ikke forskningsmessig belegg for at det er menneskeskapte klimaendringer som er årsak til stormer og uvær. Det forskere peker på, er at når temperaturen i luften stiger, vil den kunne inneholder mer damp fra jorden som kommer tilbake i form av enorme mengder med regn når en storm herjer eller andre forhold i atmosfæren tilsier sterk nedbør. Forskerne er temmelig samstemte om at den globale oppvarmingen vil føre til mer og kraftigere uvær.

Klassekampen minner i dag om at Dan Kammen for et par uker siden trakk seg som vitenskapelig rådgiver for amerikanske UD i protest mot Donald Trump. Noe av det han reagerer på et at Trump ikke vil forholde seg til at deler av den globale oppvarmingen er skapt av menneskelig aktivitet og at det bør settes inn kraftige tiltak for å bremse eller redusere oppvarmingen.

Få ting er så galt at det ikke er godt for noe. Harvey bidrar til at flere amerikanere får øynene opp for hvilke katastrofer vi kan vente oss om temperaturen på jorden fortsetter å stige. Det vil være byer i USA som i praksis blir ulevelige for folk flest som følge av hyppige og sterke stormer og enorme mengder uvær.

Etter hvert som flere amerikanere opplever at klimaendringene truer livet de lever, vil kravene om tiltak mot global oppvarming øke. Stormen Harvey kan føre til endringer selv om Trump fortsetter å signalisere at han ikke er med på notene. Trump har i realiteten mistet mye makt og nærmer seg mer rollen som symbolbærer enn en politisk leder som får gjennomslag for sin politikk.

Det er et paradoks at det er landets fossile hovedstad, oljebyen Houston, som rammes av Harvey. Det kan jo være at selv «oljefrelste» begynner å tvile på om de kan fortsette som før uten å forholde seg til den faren global oppvarming representerer. Hvis sterke krefter i næringslivet begynner å innse at fossil energi må trappes kraftig ned og at det må satses på fornybar energi, er det håp. Så lenge det er mest penger å tjene på fossil energi, skal det mye til for at investorer og eiere dropper fortjeneste og satser grønt.

Politikerne må nok påta seg rollen som pådriver for å få til det grønne skiftet. Myndigheten i Kina tar kraftfulle grep. EU er også godt i gang med å få ned klimautslippene. Russland og USA ligger etter. Harvey kan få flere amerikanere til å våkne, slå i bordet og kreve at myndighetene vedtar tiltak som i det minste kan hindre at temperaturen på jorden øker ytterligere.

Vi vet ikke hvor stor effekt de tiltak vi setter inn har. Vi har i årevis latt utviklingen gå i gal retning. Det er ikke bare å skru av en bryter. Men vi kan ikke ta sjansen på å la være å fase ut fossil energi og satse på fornybar energi. Det er tilværelsen for noen milliarder menneske som står på spill.