Havvind flyter fritt

Ett og et halv år etter at Norges gamle oljeselskap fikk det nye grønnere navnet Equinor, vant konsernsjef Eldar Sætre anbudskonkurransen om å bygge ut verdens største felt for vindmøller til havs, Doggerbank, for 100 milliarder kroner.

I dagene siden har man ekspertene kranglet om hva det egentlig innebærer. Er havvindsatsingen avansert grønnvasking eller et grønt veiskille?

Eldar Sætre selv mener det er det siste. Målet er å bli verdens største operatør av havvindmøller.

Dette er kjent om avtalen. Equinor og partner SSE skal sammen bygge ut tre havmølleparker på Doggerbank i Nordsjøen. Møllene skal festes i grunnen.

Sætre har pekt på at Doggerbank-prosjektet blir et industrielt knutepunkt for vind i Nordsjøen. Tanken er at man herfra skal kunne koble på andre prosjekter i et nettverk.

Enkelte har også sett for seg at man kobler gass og vindkraft sammen gjennom disse nettverkene.

Auksjonen var en såkalt Contracts for difference (CFD)-auksjon. Det betyr at dersom prisen på strøm øker over avtalt pris, må Equinor betale resten inn til britiske myndigheter. Blir prisen under avtalt, er det Equinor som får tilbake resten fra Storbritannia.

Gitt dagens beste estimater, kan strømprisen ligge 35 prosent over den avtalte prisen i kontrakten innen turbinene faktisk produserer strøm. Avtalen gir en strømpris på 50 dollar per MWh - eller om lag 45 øre per KWh og varer 15 år frem.

Samlet blir Dogger Bank verdens største havmølleprrosjekt med en kapasitet på 3,6 GW. Det skal bli nok strøm for 4,5 millioner familier.

Totalt i verden finnes det ikke mer enn rundt 4 GW installert havvind og 50 GW vindkraft på land.

I egne analyser har Equinor kommet til at markedet trolig vil ligge på mellom 1 og 5 GW frem mot 2025, men at det deretter kan ta av mot 20 GW i 2030, altså fem ganger større enn Doggerbank.

Viktige nøkkelmarkeder blir Japan, Sør-Korea og Kina. Onsdag signerte Equninor en intensjonsavtale om samarbeid om havvind med kinesiske CPIH.

Equinors største prosjekt

Rystad Energy tror investeringen vil bli Equinors største frem mot 2026. Altså større enn selskapets investeringer i olje og gass - om det er på norsk sokkel, i Storbritannia eller i Brasil.

Det er ikke akkurat dagligdags i bransjen. Konsekvensene for leverandørindustrien blir utvilsomt store og kjærkomne.

En samlet næring, med Norsk Industris Stein Lier Hansen og Rederiforbundets Harald Solberg i spissen, har ropt høyt om at de ønsker lovnader fra regjeringen om en skikkelig satsing på havvind.

Rapporter er utarbeidet som peker på en mulig milliardindustri. Ifølge Menon kan verdiskapingen bli på 117 milliarder kroner over en 30-årsperiode.

Bransjen ønsker å bli behandlet som elbilindustrien. Altså at man gis subsidier for å komme i gang og utvikle et marked.

– Vi skal industrialisere en naturressurs, uttalte Lier-Hansen under en havvindkonferanse nylig.

Solberg er opptatt av at debatten ikke kobles til det norske behovet for strøm.

– Det er verden som trenger ny fornybar, uttalte han på samme sted og tid.

Løsningen er ifølge dem å etablere et solid hjemmemarked for havvind som kan gi eksportmuligheter. Målet er 10 til 20 prosent av det fremtidige globale markedet.

For å få det til ønsker bransjen seg et investeringsregime som likestiller investeringer i fornybar energi med oljebransjen på norsk sokkel, i tillegg til andre støtteordninger. Prislappen er anslått til å være på 36 milliarder kroner.

Men statsminister Erna Solberg lover ikke bedre rammebetingelser. Også Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg har vært avvisende.

Vi trenger ikke strømmen i Norge, og dessuten er ikke havvind lønnsomt, er konklusjonen.

Lønnsomhet

Men er det så sikkert at det ikke kan bli lønnsomt da?

Analytikere i DNV GL har flere argumenter for at det tvert imot kan bli ganske lukrativt når kostnadene faller og etterspørselen øker.

Innen bygging og drift av havvindmøller er det særlig ett tall man følger godt med på. LCOE - eller den såkalte levelized cost of energy. For havvind er denne på vei ned.

En av de viktigste årsakene er økende kapasitetsfaktor - altså hvor mye av maksimal strømproduksjon man får ut av hver turbin gjennom et døgn.

Fremover ser man for seg at dette vil ligge på 50 og kanskje opp mot 60 prosent. I dag er de beste på 47 prosent, og mange betydelig lavere.

Det er større turbiner som kan hente stabil vind høyere som skal stå for mesteparten av denne økningen.

Dessuten går kostnadene ned. Equinor har et håp om at kostnadene kan reduseres ned mot 40 euro/MWh - eller rundt 40 øre/KWh.

Mens mange vindturbiner står på stålkonstruksjoner, finnes det miljøer i Norge som er eksperter på betongfundamenter som flere plattformer står på.

Disse aktørene mener selv de vil kunnen overleve tre generasjoner med turbiner og kanskje ha en levetid på over 75 år. Dette er ting som ikke er regnet inn i kostnadskalylene ennå.

Økende elektrifisering i samfunnet vil etter hvert også gi større etterspørsel.

Kjøpe Ørsted?

Teodor Sveen Nilsen, analytiker i Sparebank1 har tidligere laget en analyse hvor han pekte på at det kunne gi mening for Equinor å kjøpe danske Ørsted.

Ørsted er en av verden største aktører innen vindmøller. Et slikt oppkjøp kan koste rundt 500 milliarder kroner, men også gjøre Equinor til en dominerende aktør i markedet.

Om Equinors anbudsseier nå styrker argumentet for et slikt grep, tør ikke Sveen Nilsen svare på.

– Vi vet for lite om kontrakten. Det er rett og slett ikke så mye å regne på ennå, sier han.

Sveen Nilsen mener Doggerbank viser at Equinor virkelig mener alvor med fornybarsatsingen og at investeringene kan komme tidligere enn man har trodd.

– Det er rimelig å anta at opptrappingen kommer i starten av perioden fra nå og frem til 2030, sier han.

Sveen Nilsen mener det gir mening for Equinor å satse på havvind.

– Offshore havvind er ganske likt som å bygge plattformer. For Equinor er det mindre logisk å satse på sol, sier han.