Helse
– Hele forløpet er i utakt
Det er et paradoks at sykepengene opphører når de fleste kreftpasienter er på sitt aller sykeste, mener HMS-rådgiver i bedriftshelsetjenesten, Elin Korsveien.
Elin Korsveien er HMS-rådgiver ved bedriftshelsetjenesten BHT Sør, og hun jobber mye med det hun selv kaller det vanskelige sykefraværet. Hun har truffet mange kreftpasienter som forteller om møtene med Nav, som de beskriver som overveldende.
Korsveien mener vi burde ha en diskusjon om hvordan forløpet er lagt opp, der systemtankegangen er at hvis du blir syk så skal behandlingen du får, gjøre deg frisk
– Hos kreftpasienter kan forløpet være omvendt. De kan starte med full arbeidsevne, og så bruke hele sykepengeåret på en behandling som gjør dem sykere enn noen gang. Så sitter de på slutten av året, syke og uten arbeidsevne, og har brukt opp sykepengerettighetene sine, sier Korsveien.
Mange er ikke forberedt
Rådgiveren mener systemet er helt i utakt, og bidrar til at mange kreftpasienter opplever en ekstra belastning. Hun ønsker seg mer fleksibilitet.
– Det store spørsmålet er hvordan vi skulle ha organisert det annerledes, for det er klart det er en vanskelig debatt, sier Korsveien.
Likevel mener hun at noe bør gjøres. Etter å ha fått sykepenger i ett år, er det nemlig opp til den som er syk å selv søke Nav om nye ytelser. For mange kommer dette overraskende på.
Nav sender ut et brev til alle sykemeldte etter 39 uker.
Her informeres det om at sykepengeperioden nærmer seg slutten, og at nye ytelser deretter må vurderes. Dette brevet blir et sjokk for mange, som i tillegg er veldig redde for å gjøre feil i det kompliserte Nav-systemet, ifølge Korsveien.
Som regel er det lite kontakt mellom den sykemeldte, Nav og arbeidsplassen underveis, og dialogmøte 2 blir ofte avlyst.
– Liten kontakt i behandlingsforløpet bidrar til å forsterke opplevelsen av utrygghet når brevet først kommer, forteller hun.
Store konsekvenser
HMS-rådgiveren er oppgitt over at det nesten utelukkende blir snakket om viktigheten av å komme raskt tilbake i jobb for dem som har vært gjennom kreftbehandling.
Det er lett å føle skyld og skam over at man ikke klarer å leve som før.
Korsveien mener vi heller bør sette søkelys på å komme riktig tilbake.
– Noen ting tar tid å bli frisk av, og da må vi gi disse pasientene den tiden de trenger. Konsekvensene av å ikke gjøre det, kan bli store.
I gjennomsnitt tar det mellom to og fem år å bli frisk etter kreftbehandling, og minst én av tre som overlever kreft får senskader, ifølge Kreftforeningen. Mange må leve med disse senskadene resten av livet.
– For de fleste er det viktig å få være en del av arbeidslivet. Konsekvensene av å ikke gi dem nok tid, kan være at de ikke kommer tilbake i jobb i det hele tatt. Det er jo dramatiske konsekvenser, både for den enkelte og for samfunnet, understreker Korsveien.
Rekordmange søkte råd
Kreftforeningens rettshjelp behandlet rekordmange saker i 2018. Antallet henvendelser doblet seg også fra året før, og over 70 prosent av henvendelsene dreide seg om Nav.
Mange er usikre på om vedtaket de har fått er riktig, et problem Korsveien kjenner igjen.
– Jeg har møtt flere som har to sykdomsforløp etter hverandre og som må kjempe for å unngå å bli ufør fordi de har «brukt opp» tida. Jeg mener det er noe galt når folk som ønsker å jobbe, ender på uføretrygd. Mange kjenner på en eksistensiell frykt i møte med Nav, og føler de ikke lenger har kontroll over livet sitt, påpeker hun.
Etter ett år med sykepenger, blir mange loset over på arbeidsavklaringspenger (AAP). Fra januar i fjor, ble tiden du kan få AAP redusert fra fire til tre år, og mulighetene til å få forlengelse utover maksperioden ble strammet inn.
Korsveien er bekymret for hvordan dette vil slå ut for dem med lange sykdomsforløp.
- Les også: AAP-kutt gir flere på uføretrygd
Vanskelige forventninger
En annen problemstilling Korsveien mener bør løftes frem, er hvilke forventninger kreftoverlevende blir møtt med etter at de er ferdig i behandling.
– Mange beskriver det som at lufta går ut av ballongen, forteller hun.
Utmattelse (fatigue), dårlig hukommelse, nerveskader og psykiske plager som angst og depresjoner er eksempler på senskader mange sliter med. Problemet er at dette ofte ikke synes utenpå.
Dermed blir mange kreftoverlevende møtt med at ting nå burde bli normalt og som før igjen.
Mange kjenner på en eksistensiell frykt i møte med Nav
Korsveien sier mange da lett føler på skyld og skam hvis de ikke klarer å leve som før.
– De kjenner på forventninger de ikke klarer å innfri. I tillegg må de bli kjent med seg selv på nytt, etter lang tid med alvorlig sykdom. Midt oppe i alt dette skal det mye til å føle seg normal, tenker jeg, sier hun.
Hvordan lykkes
Korsveien har flere råd til dem som jobber tett med kreftpasienter.
Blant annet er det viktig å gi tid, tilpasse opplegget til hver enkelt og kartlegge både eventuelle senskader, daglig funksjon og mestringsstrategier.
Selv bruker hun bestandig å stille spørsmålet «Hva trenger du nå?» til de hun møter.
– Vi må prøve å se hele livet til den vi skal hjelpe. Det kan være floker på andre områder enn direkte knyttet til sykdommen som tar mye energi, og gjør tilbakeføringen vanskelig.
Korsveien peker på økonomi som et slikt område, som systemet i dag er med på å vanskeliggjøre.
– Hvis du får AAP tre måneder om gangen, og går med en konstant bekymring for om du klarer deg økonomisk, havner alt fokus der. Da blir det å jobbe vanskeligere enn det trenger å være. Jeg ønsker meg mer åpenhet om disse tingene, sier hun.