Samfunn

Heller u-hjelp til sør enn til øst

Vel åtte av ti velgere slutter opp om hjelp til tradisjonelle utviklingsland i Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Publisert Sist oppdatert

Mer lunken er befolkningen derimot til å gi u-hjelp til Øst-Europa og det tidligere Sovjetunionen.

Her er det vel 66 prosent av de spurte med partipreferanse som vil gi u-hjelp, går det fram av rapporten «Holdninger til norsk bistand» som Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde onsdag.

I den norske befolkningen er ni av ti – 87 prosent – positiv til norsk u-hjelp, og holdningen til u-hjelp er stabil over lang tid, går det fram av rapporten som ble presentert av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV)

Ulikheter

Mer enn hver niende velger som hører hjemme i midten av og til venstre i det norske politiske landskapet, støtter u-hjelp til de tradisjonelle utviklingslandene. 89 prosent av høyretilhengerne og 71 prosent av dem som har preferanse for Fremskrittspartiet, vil gi bistand til disse landene.

U-hjelp til tidligere østblokkland støttes av 80 til 90 prosent av folk som sokner til Venstre, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mens henholdsvis 65, 65 og 56 prosent av folk som foretrekker Senterpartiet, Høyre og Frp støtter u-hjelp til tidligere østblokkland.

Unntatt for Frp-tilhengere er motstanden mot u-hjelp til Afrika, Asia og Latin-Amerika relativt liten, mens 21 prosent av dem som har preferanse for Frp er imot. Når det gjelder u-hjelp østover, er folk som støtter Sp, Høyre og Frp imot med henholdsvis 26, 28 og 36 prosent.

Stabil støtte

Undersøkelsen ble gjort i 2010, og da var det norske bistandsbudsjettet på 28 milliarder kroner.

Halvparten av dem som er spurt, mener at bistandsbudsjettet er passe stort, og det er en økning fra 2006, da fire av ti mente det samme. Ellers har denne andelen ligget stabilt på rundt 50 prosent siden begynnelsen av 1980-årene. To av ti spurte mener at bistandsbudsjettet bør reduseres.

Seks av ti mener at bistanden gir gode eller svært gode resultater. Dette er en nedgang siden siste gang dette ble målt i 2006, og det er blant de yngste at man finner økt skepsis til resultatene. Flertallet av de spurte mener at bistand gitt av frivillige organisasjoner gir de beste resultatene, samt at FN og de frivillige organisasjonene forvalter bistandsmidlene best.

Korrupsjon og arten av styresett er viktige årsaker til problemene i utviklingslandene, mener vel 65 prosent av de spurte. Seks av ti mener at krig og konflikter hindrer utvikling i de fattige landene. (©NTB)

Powered by Labrador CMS