Helseutgiftene øker sterkt: Hver nordmann koster 60.000 helsekroner i året

De samlede helseutgiftene i Norge på 311 milliarder i 2015, noe som tilsvarer 60 000 kroner per innbygger. Justert for lønns- og prisvekst økte helseutgiftene per innbygger med 1,1 prosent fra året før, melder Statistisk sentralbyrå.

I internasjonale sammenligninger av helseutgifter ser man ofte på disse som andel av BNP. Denne andelen kan si noe om hvor stor del av de tilgjengelige ressursene som brukes på helse.

I 2015 utgjorde helseutgiftene i Norge 10,0 prosent av BNP. Til sammenligning var gjennomsnittet i OECD-landene 9,0 prosent i samme år, men her er det store variasjoner mellom landene. Av OECD-landene er det USA som har den største andelen, med 16,9 prosent. I den andre enden av skalaen har vi Tyrkia og Latvia med BNP-andeler på henholdsvis 5,2 og 5,6 prosent, skriver Statistisk sentralbyrå i sitt nyhetsbrev i dag.

Norges BNP-andel på 10 prosent er relativt stor sammenliknet med tidligere år. I 2013 og 2014 var andelen på henholdsvis 8,9 og 9,3 prosent. Økningen må imidlertid sees i sammenheng med den generelle økonomiske utviklingen. Som en følge av fallet i petroleumsprisene var nivået på BNP lavere i 2015 enn i 2014, skriver SSB.

I de nordiske landene varierer BNP-andelen mellom 8,8 prosent for Island og 11,1 prosent for Sverige. Målt som andel av BNP er Norges helseutgifter dermed på nivå med de andre nordiske landene. En annen vanlig måte å sammenlikne helseutgifter på er å omregne helseutgifter per innbygger.

Mest til behandling

Grovt sett kan vi dele helseutgiftene inn i seks ulike tjenestetyper.

Medisinsk behandling og rehabilitering utgjør halvparten av de totale helseutgiftene. Her inngår blant annet behandling på sykehus, legetjenester, fysioterapibehandling og tannlegetjenester. Heldøgnsopphold på sykehus er den desidert største utgiftsposten som inngår i kategorien medisinsk behandling og rehabilitering. Denne tjenestetypen alene står for nærmere 26 prosent av de totale helseutgiftene i Norge, heter det. For samtlige land i OECD er det denne tjenestetypen som utgjør den største andelen av helseutgiftene.

Den nest største utgiftsposten er helserelaterte pleie- og omsorgstjenester. Disse utgiftene står for 28 prosent av de totale helseutgiftene. Her inngår hovedsakelig sykehjemstjenester og hjemmesykepleie. Sammenlignet med andre land i OECD bruker Norge mye penger på pleie- og omsorgstjenester. Generelt bruker de nordiske landene mye penger på denne tjenestetypen, noe som henger sammen med stor grad av offentlige ansvar for eldre og pleietrengende, skriver analytikerne i SSB.

Legemidler og medisinsk utstyr utgjør 11 prosent av helseutgiftene. Her ligger Norge, sammen med Danmark, godt under gjennomsnittet i OECD.

Resten av helseutgiftene går med til støttetjenester, forbyggende arbeid og helseadministrasjon.