Helsevesenet har fire mål og to løsninger

Det finnes noen oppleste og vedtatte sannheter i helse-Norge. Flere eldre vil øke presset på tjenestene. Mye.

Samtidig er det vanskelig å se for seg at pengene vil sitte like løst i morgen som i dag.

–Selv om noen betaler sin skatt med et større smil enn andre, er skatteøkninger ganske upopulært i de fleste leire, sier professor i helseøkonomi ved NTNU, Jon Magnussen.

• Gjør mer. Målet er bedre helse i befolkingen og bedre kvalitet på behandlingen.

• Med mindre. Samtidig skal kostnadsveksten forbli «bærekraftig».

• Bruk teknologi. Helsevesenet blir helt avhengig av teknologi som holder flere pasienter borte fra sykehusene.

• Jobb smartere. Samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten blir viktigere. Men hva med de private?

Og før noen politikere rekker å si reform-ordet: I helseteknokratiet er det bred enighet om at riktig kurs er å raffinere virkemidlene man allerede har.

– Vi må unngå sløsing for å få mest mulig ut av ressursene i helsesektoren fremover. Finansiering er et kraftfullt virkemiddel – som virker, sier professor Oddvar Kaarbøe ved UiO.

Han innledet dagsmøte om helseøkonomi i regi av Norsk sykehus og helsetjenesteforening.

– Vi trenger ikke revolusjon, men enda bedre integrasjon, sier Jan Frich, direktør for medisin og helsefag i Helse Sør-øst.

Regionale planer

I sin sykehustale for 2017 utfordret helseminister Bent Høie regionene på å legge mer langsiktige planer - gjerne basert på hans egen nasjonale helse- og sykehusplan.

Nå er regionene svært nær å levere på bestillingen.

Helse Sør-østs (HSØ) Regionale helseplan for 2035 har vært på bred høring i regionen og er ventet å bli vedtatt av styret i RHFen 13. desember. De andre regionene følger et lignende løp.

I planen ser man for seg en kraftig økning i aktivitet over hele linjen. Polikliniske konsultasjoner i regionen skal opp med 3,2 millioner per år. Dagopphold: Opp 100.000. Liggedøgn: Opp 1,3 millioner.

Fire mål

Under dagsmøtet pekte Jan Frich på de store linjene.

I tråd med internasjonal praksis for styring i helsevesenet skal man søke å oppfylle tre mål, bedre helse i befolkningen, bedre kvalitet på pasientbehandlingen og bærekraftig kostnadsvekst.

I HSØ som har opplevd en rekke opprivende streiker i nyere tid, har man i tillegg funnet det best å inkludere et fjerde mål om godt arbeidsmiljø for de ansatte.

For å klare dette også i en fremtid hvor det er enda hardere kamp om kompetansen og et smalere økonomisk handlingsrom, ser Frich for seg utstrakt bruk av samarbeid på tvers av siloene i helsevesenet.

Jobbe smartere = samarbeid

I planen legges det opp til at spesialisthelsetjenesten skal samarbeide enda mer med kommunene, men også med pasientene og deres pårørende og andre aktører – som for eksempel private helseleverandører.

– Med samhandlingsreformen fikk vi en del virkemidler. Men vi må erkjenne at vi fortsatt har et stykke å gå. Vi har ikke lykkes med den koordineringen man så for seg, sier Frich.

Fortsatt finnes det dem som drømmer om et helintegrert helsevesen i Norge, altså at sykehusene, eldreomsorgen og fastlegene har felles styring og finansering.

Jon Magnussen synes vi fortsatt trenger en systematisk diskusjon om eierskap og integrert totalansvar.

Frich synes likevel det er vanskelig å se for seg.

– Det finnes dessuten flere gode eksempler på at man klarer å levere god kvalitet gjennom å etterligne integrerte tjenester, sier han.

Det vil si at man fortsetter som i dag og følger de opptrådde stiene fra samhandlingsreformen av 2009.

Professor Magnussen er blant dem som synes kortere liggetid, mer dagbehandling og poliklinikk med redusert behov for senger fortsatt høres bra ut på papiret.

– Problemet er at det forutsetter man ikke bare skyver kostnadene over på kommunene, sier han.

Han etterspør større samsvar mellom den statlige og kommunale planleggingen.

– Det er fornuftig å dytte en del helseoppgaver over på fastlegene, men bare så lenge det er nok fastleger.

Lovende bruk av teknologi

I Danmark innførte man et system hvor brukerne av diverse helsetjenester får muligheten til å rapportere om sin egen helse digitalt.

Hvis du føler deg ok den dagen du egentlig var planlagt å skulle komme til en oppfølgningstime, så kan timen utsettes.

Systemet har så langt gitt dramatiske kutt i antallet polikliniske konsultasjoner.

Det er på ingen måter nytt. Allerede i 2004 hadde man utviklet en webplattform med spørreskjemaer. Det første såkalt Ambuflex-prosjektet startet opp med hjertepasienter i Herning i 2009. I 2011 ble det også tatt i bruk for epilepsipasienter, før det ble tatt i bruk i Region Midtjylland i 2013 og i resten av landet fra 2016.

Følgeforskning har vist at systemet ikke har medført dårligere helse. Man har rett og slett bare fjernet en del unødvendig helsearbeid.

Professor Magnussen har gjort noen «baksiden av konvolutten»-utregninger av verdien av systemet hvis de innføres i norsk helsevesen. Det kan være snakk om så mye som mellom 5 til 7 milliarder kroner.

Magnussen var bedt om å kommentere de regionale planene. Han er litt bekymret for optimismen han sporer i dem.

– Premisset er at man skl stå i 2035 og si at man har løst problemene man stod overfor. Det er for optimistisk og det gjør meg litt bekyrmet, sier han.