«Hen» sildrer inn i det norske språket

– Jeg fikk et par spørsmål om det var skrivefeil, så åpenbart er vi ikke helt der at det det er en naturlig del av måten vi skriver og snakker på.

Forfatter Hanne Sigbjørnsen, også kjent som tegne-Hanne, skrev nylig en kommentar om konflikten mellom legene og arbeidsgiverforeningen Spekter i Aftenposten:

«Hen skal gjøre alt fra å signere for hvert minste legemiddel som skal gis, til å være klar til å operere om noe akutt skulle skje.»

– Jeg valgte å bruke hen fordi jeg syns det er et bra ord som jeg skulle ønske folk brukte mer. For min del er det vel et forsøk på å normalisere det, sier Sigbjørnsen til Dagens Perspektiv.

Lite brukt

Etter at hen ble lagt til i den svenske ordboken i 2015, har det blitt debattert hvorvidt et slikt pronomen skal innføres i Norge. Mange ser behovet for et pronomen som er kjønnsnøytralt eller kjønnsoverskridende i det norske språket.

Språkrådet mener det er for tidlig å ta hen inn i ordbøkene, men har sagt at de vil vente til det nye pronomenet er innarbeidet i det norske språket. Sagt på en annen måte: Hvis mange nok benytter hen som pronomen i dagligtalen og i skriftspråket, vil Språkrådet ta hen inn i ordbøkene. Men hvordan vet man hvor mange som benytter ordet?

Dagens Perspektiv gått gjennom alle sakene der hen er blitt brukt, som ligger i mediearkivet Retriever fra 22. februar til 7. mars.

Vi har sett bort ifra de sakene som har referert til begrepet hen eller kjønnskategorien hen, som alle sakene om at Arbeiderpartiet vil innføre et tredje kjønn. Vi har også luket ut de sakene der hen er brukt som adverb, som i eksempelvis «se hen til» og «hvor hen», eller som egennavnet Hen og de sakene der hen er en åpenbar stavefeil av han eller hun.

Hen dukker opp i noen tilfeller, men ikke mange, i løpet av de to ukene i februar og mars. Etter det Dagens Perspektiv kan se blir hen tatt i bruk som kjønnsnøytralt pronomen 13 ganger.

Oftest i kommentarer

Som oftest blir ordet benyttet av skribenter som leverer meningsstoff, som kommentarer, anmeldelser og petiter. I en anmeldelse av Jan Vardøens siste film «Det norske hus» skriver Karl Kristian Krichhoff i Klassekampen:

«De mange eventyrreferansene i Vardøens «Det norske hus» ville nok gått en innvandrer hus forbi om hen ikke kjente til Asbjørnsen og Moe.»

I en Aftenposten-kommentar som spør om norske studenter er for homogene, skriver Karoline Skarstein:

«Har vi en fjern venn på Facebook med meninger vi er veldig uenige i, kan vi gjerne finne på å slette eller blokkere hen.»

– God idé

I noen tilfeller er også «hen» brukt i artikler, men da i sitat. Drammens Tidende hadde en sak den 2. mars om at lysene på bybrua Ypsilon måtte skiftes etter hærverk. Artikkelforfatteren refererte til et kronikk-sitat. Finn Sjuve benyttet seg av kjønnsnøytralt pronomen i sin kritikk av brubelysningen i byen:

«Det er faktisk slik at det ikke har vært mulig å komme i kontakt med noen nålevende drammenser som med hånden på hjertet kan si at hen har opplevd å se begge bruene fullt belyst.»

– Jeg syns det er en god idé og derfor bruker jeg det der det passer og faller seg naturlig, sier drammenseren.

Det er ikke første gang Sjuve, som er pensjonert leder fra bilbransjen, benytter seg av hen. Allerede tidlig i 2015 skrev han et innlegg i Drammens Tidende om tigging:

«Jeg tenker - hvis jeg hadde vært butikksjef i den butikken så hadde jeg gått ut til tiggeren og gjort en avtale med hen (smart, nylig godkjent svensk ord for han/ham/ hun/henne).»

­Sjuve mener det ville vært hensiktsmessig å ta inn ordet hen i ordbøkene. Han har sett tendensen der man passer på å si hun der det hadde vært naturlig å si han, som i «hun topplederen» og «han barnehageassistenten».

– Det er virker en smule påtatt, og unødvendig. Nå har vi jo et ord vi kan bruke, sier Sjuve.

Selv om han ikke bruker pronomenet hen i dagligtalen, vil han fortsatt skrive hen når det faller seg naturlig.

– Det er nok ikke så mange av oss som bruker det, men hvis ingen bruker det blir det heller ikke tatt inn i språket.

Ser samme utvikling

Seniorrådgiver Sturla Berg-Olsen bekrefter at Språkrådet ser denne utviklingen.

– Vi vet at noen skribenter har tatt hen aktivt i bruk i kjønnsoverskridende og også kjønnsnøytral betydning. Det er også sannsynlig at det finnes mennesker som bruker det aktivt, men som ikke skriver så mye offentlig og dermed ikke kommer med i korpussøk og slikt, sier han.

Berg-Olsen forteller at det er tidkrevende, men ikke umulig, å komme fram til mer håndfaste tall om bruken av hen.

– Men frem til nå har vi vel stort sett hatt inntrykket av at hen mest blir brukt i metadiskusjoner om bruken av ordet, sier han.

Opptak av nye ord i ordbøkene baserer seg på stabil bruk på et visst nivå over tid. Berg-Olsen tror at Språkrådet må se på bruken igjen om noen år før det kan bli aktuelt å ta det inn i ordbøkene.