Samfunn

Oppvekst- og kunnskapsbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV), byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen (MDG) og byrådsleder Raymond Johansen (Ap) lanserte mandag byrådets nye boligpolitikk for hovedstaden.

Her er Oslo-byrådets nye boligpolitikk

Du får blant annet lavere husleie hvis du utfører enkle drifts- og vedlikeholdsoppgaver.

Publisert Sist oppdatert

I løpet av de neste årene skal Oslo kommune teste ut ulike løsninger som skal gjøre veien inn på boligmarkedet lettere for flere. Her er de tre hovedpunktene i «Nye veier til egen bolig» som ble presentert av Oslos rødgrønne byråd på OsloMet i formiddag:

  • Innsats for leiebolig: Lavere leie mot at leietaker gjør enkle drift- og vedlikeholdsoppgaver. Modellen er inspirert av Almenbolig+ som har hatt stor suksess i Danmark de siste årene.

  • Etablererbolig: Kommunen bygger og selger boliger og beholder kommunalt eierskap i en viss andel av boligen, for eksempel 20 prosent. Boligkjøper eier dermed 80 prosent og kjøpspris blir 80 prosent av markedspris. Det samme gjelder ved videresalg.

  • Leie-til eie-boliger: Innenfor etablererbolig-konseptet kan man også gi mulighet for leie-til-eie-løsninger. I praksis blir husleien nedbetaling på boligen, slik at leietaker kan kjøpe boligen på sikt.

LES MER: Her er kunnskapsgrunnlaget for en ny kommunal boligpolitikk i Oslo

Fem pilotprosjekter

Kommunen skal starte med fem pilotprosjekter over hele Oslo, inkludert vestkanten. Målet er høste erfaringer og så skalere opp satsingen etter hvert.

– Oslo skal være en by for alle. Det kan ikke være slik at bare de som er heldige og har foreldre som kan hjelpe dem inn på boligmarkedet har råd til egen bolig i byen. Vanlige lønnsmottakere må også kunne bo i Oslo. Det er nødvendig å ta grep, og det gjør vi nå, sier byrådsleder Raymond Johansen.

Han understreket også at «eierlinja skal ligge fast», altså flest mulig skal kunne eie sin egen bolig i Oslo.

Få tilgjengelige tomter

Samtidig er det klart at pilotprosjektene ikke er ferdig spikret: «Det må avklares nærmere om mulighetene det pekes på er aktuelle og gjennomførbare», heter det i kunnskapsgrunnlaget fra byrådet.

Kommunen har på ingen måte ubegrenset med tomtearealer: Gjenværende utbyggbare tomteressurser/utviklingsareal anslås å være rundt 4.600 mål, først og fremst i Groruddalen (2.250 mål) og Søndre Nordstrand (1.350 mål).

Helt konkret har ikke Oslo kommune mer enn 17 klargjorte tomter på mer enn to mål som er regulert til bolig. Disse er fordelt på bydelene Alna, Grorud, Nordre Aker, Nordstrand, Stovner, Søndre Nordstrand og Vestre Aker. Tomtene varierer i størrelse fra 2 til 19 mål og utgjør til sammen litt over 64 mål.

Ting tar tid

Byutviklingsbyråd Hanna E. Marcussen ga tidlig i mai et forhåndsvarsel om hva som var i gjære:

– Selv om starten vil være forsiktig, så er dette revolusjonerende boligpolitikk.

Først må vi vinne valget

Nå er «revolusjonerende» byttet ut med «banebrytende».

– Når kan de første flytte inn i etablererboligene?

– Vi skal ha fullt fokus på dette de kommende årene, men det kommer til å ta tid, svarer byutviklingsbyråden fra MDG på direkte spørsmål fra Dagens Perspektiv.

– 2020?

– Vi håper på det, men først må vinne valget!

Byrådet ønsker å gjøre den nye boligpolitikken til en viktig valgkampsak.

Marcussen opplyser ta det er flere kriterier som skal avgjøre om de fem pilotene er vellykkede:

  • Ikke kreve for stor grad av kommunal subsidiering

  • Bærekraftige slik at de kan opprettholdes over tid

  • Kunne skaleres opp og slik bli kraftfulle virkemidler for å gjøre veien inn i boligmarkedet enklere

Kommunen har identifisert mange kandidater til å bli de fem pilotene.

Foto Her er de aktuelle kandidatene til de fem pilotene, men kun de sju første er aktuelle i kommunal regi innenfor relativt kort tid. Illustrasjon: Kunnskapsgrunnlaghet for en ny boligpolitikk i Oslo

Staselig dag

Oppvekst- og kunnskapsbyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) var både stolt og glad for satsingen.

– Boligmarkedet har altfor lenge vært overlatt til markedskreftene. Det har gitt mange store problemer med å komme inn i på markedet.
Hun kom rett fra en konferanse med hundrevis av barnehageansatte:
– Hvordan skal vi klare å skaffe de beste folka hvis de vi trenger ikke har råd til å bo her. Dette må være politikk – markedet skal ikke få lov til å ekskludere folk fra denne byen, sier Thorkildsen.

Forskergratulasjoner

Berit Irene Nordahl, forskningssjef (NIBR) ved OsloMet, gratulerer byrådet med forslaget og mener det var på tide.

– Det er viktig å teste, men effekten ser dere ikke før dere skalerer opp satsingen. Dere bør opp i en andel 20 prosent av alle nybygg, sier hun.

Boligmarkedet i Oslo

  • Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for leiligheter solgt i Oslo i 2018 ligger rundt 70 prosent høyere enn for landet som helhet.

  • Boligprisene i Oslo har steget nærmere 200 prosent fra 2003 til 2018. Tilsvarende har:

- leieprisene steget med 85 prosent

- lønnsnivået med 72 prosent

- byggekostnadene med 66 %

- konsumprisindeksen med 34 %

  • Prisveksten på eide boliger har vært nesten tre ganger så høy som prisveksten på utleie de siste fem årene. I denne perioden har boligprisene økt med nærmere 45 prosent i Oslo, mens leieprisene har økt med noe over 15 prosent

  • Den såkalte «Sykepleierindeksen», utarbeidet av Eiendom Norge, viser at en nyutdannet sykepleier i 2018 kunne kjøpe 5 prosent av omsatte boliger i Oslo. Tilsvarende tall for Trondheim, Stavanger og Bergen er henholdsvis 29, 30 og 35 prosent.

Kilde: Byrådet i Oslo

Powered by Labrador CMS