Hevder nye lovforslag åpner for subsidiering av kull i minst 10 år

Den enorme pakken med lovforslag som skal endre europeisk energipolitikk, presentert av Europakommisjonen onsdag, høster skarp kritikk fra flere hold.

Selv om Kommisjonen hever sine ambisjoner betraktelig på flere felter, blant annet ved å heve målsetningen for den samlede europeiske energieffektiviseringen fra 27 til 30 prosent innen 2030, var mange skuffet etter offentliggjøringen.

Det er spesielt avgjørelsen om å ikke avvikkle den såkalte «kapasitetsmekanismen» som får hardest medfart. I første rekke av kritikere står miljøaktivistene i Greenpeace:

– Disse lovforslagene er designet for forurensende strømselskaper, ikke for europeiske borgere, sier talsperson for EU-politikk i Greenpeace Tara Connolly, og går med det rett i strupen på EU-toppene, som har lagt prestisje i å flytte energipolitikken «nærmere forbrukeren.»

– Kommisjonen trekker ikke bare i nødbremsen for utviklingen av fornybar energi, den vil også la myndigheter dele ut penger til nesten alle kulldrevne kraftstasjoner i Europe i minst ett tiår til, sier Connolly.

«Kapasitetsmekanismen» er et system som kompenserer kraftprodusenter finansielt for generatorkapasitet, altså for å produsere og lagre energi for å forhindre strømmangel når etterspørselen er høy, eller ved spesielle krisetilfeller. Slik generatorkapasitet produseres i stor grad av gass og kull.

Det har blitt hevdet at denne mekanismen fungerer som ekstrasubsidier til selskaper som produserer fossilt brennstoff. Europakommisjonen har selv utført en undesøkelse blant en rekke medlemsland, deriblant Sverige og Danmark, som viser at kraftprodusenter har mottatt penger for å lagre energi uten at behovet for generatorkapasitet ble undersøkt. Dette har i mange tilfeller ført til langt høyere produksjon og kapasitet enn nødvendig.

I de nye lovforslagene skriver Europakommisjonen at produsenter av generatorkapasitet som slipper ut mer enn 550 gram per kilowattime ikke skal kunne motta midler fra en kapasitetsmekanismer. Denne regelen skal imidlertid først tre i kraft fem år etter at Kommisjonens lovforslag eventuelt vedtas. Det vil si tidligst i 2026.

– Hvis dette går gjennom vil det få påvirke EUs evne til å følge opp klimaforpliktelsene i Parisavtalen kraftig, og begrense befolkningens muligheter til å produsere fornybar energi, sier Connolly.

• LES MER om Vinterpakken her.