Annonse
vestlig sivilisasjon
Historieskriving om vestens tilstand kan ikke faktasjekkes
Det burde være åpenbart at de store spørsmålene om hvilke politiske ideer vesten har vært og er preget av kan ha mange svar, skriver Øystein Blymke.
Annonse
Øystein Blymke er statsviter.
SYNSPUNKT. En anerkjent historiker eller politisk filosof for den sakens skyld, må vel kunne få lov å mene noe om vestens mer eller mindre skrøpelige tilstand, eller om vår sivilisasjons habitus* uten å risikere å bli beskyldt for å være ideologisk og historisk uetterrettelig? En åpenlys krangel om rett historieskriving foregår for tiden mellom de to professorene Terje Tvedt og Jostein Gripsrud.
I en artikkel i Aftenposten 10. januar oppsummerer sjefredaktør Cathrine Sandnes (J.M. Stenersens forlag) etter min oppfatning debatten godt, selv om mange vil hevde at hennes betraktninger i saken er farget av at hun er leder i det forlag som Tvedt gir ut sin seneste historiebok på: «Verdenshistorie – Med fortiden som speil».
Professor Grimsrud må selvfølgelig kunne ha en annen oppfatning en professor Tvedt av hva en korrekt fremstilt verdenshistorie egentlig er, og på hvilket ideologisk grunnlag den bør skrives. Men, derfra til å beskylde en kollega for å drive en form for populistisk, historiefremstilling fremstår for en vanlig, historisk interessert statsviter som ganske besynderlig.
Redaktør Magne Lerø har i sin leder her i DP 9. februar «Vestens indre fiende» en adskillig mer spørrende, og mer inviterende tilnærming til debatten om vestens tilstand (habitus), enn den konfronterende måten professor Grimsrud går inn i debatten med.
Det burde være åpenbart for enhver samfunnsviter, filosof eller historiker at de store, generelle og ubesvarte idepolitiske spørsmål om hvilke ideologiske/politiske ideer som vesten har vært, og er preget av, kan ha mange svar. Og som Lerø også er inne på, svarene vil kunne være avhengig av om de ide-politiske kausaliteter man mener å kunne formidle, er forankret i det menneskene tror på (religiøst og kulturelt forankret) til enhver tid, eller om de er mer forankret i de materielle og økonomiske realiteter?
Hverken en humanist eller en samfunnsviter kan faktasjekke fullt ut om kapitalismen og nyliberalismen bør tillegges «størst skyld» for alt som er gått så galt her i vesten
Uten hverken å være filosof eller idehistoriker drister jeg meg frempå med et salomonisk svar: At vestens nåværende tilstand/habitus skyldes et komplekst årsak-virkningsforhold som hverken Tvedt, Gripsrud, Piketty, Lykkeberg eller Anne Applebaum (for å nevne et lite knippe) kan forventes å ha «riktige» svar på.
Når filosofer, idehistorikere og statsvitere (som undertegnede) fristes til å tro at deres oppfatning av om Karl Marx, Adam Smith, den industrielle revolusjon eller klimaendringer har hatt den ene eller andre påvirkning på vestens sivilisasjon av i dag, bør vi formidle våre synspunkt med en viss ydmykhet, for ikke å si - viss usikkerhet. Det kan av og til være lurt å minne enhver filosof, idehistoriker eller statsvitere på, at deres kunnskaps- og faktagrunnlag er og blir selektivt, og farget av et bevisst/ubevisst verdisett, som styrer hva de tror eller vil kan styrke eller svekke deres kausale hypoteser.
Med andre ord: Hverken en humanist eller en samfunnsviter kan fakta-sjekke fullt ut om kapitalismen og nyliberalismen bør tillegges «størst skyld» for alt som er gått så galt her i vesten, slik mange kunnskapsrike, og gjerne også politisk engasjerte akademikere vil ha det til.
Det akademia og forskningen her i vesten imidlertid kan fakta-sjekke etter hvert, er om Covid19 vaksinen kan tenkes å være noe av årsaken til at vi etter hvert kanskje kan leve et mer normalt liv her i vesten, både sosialt, økonomisk og politisk. En slik fakta-sjekk eller verifisering vil sikkert også være vanskelig, men bør i alle fulle fall foretas med kvalitets-sjekk hos en professor med bakgrunn i naturvitenskap. For, påvisning av kausalitet mellom en Covid19 – vaksine og «det gode liv» bør vel en professor i sosialmedisin ha like store forutsetninger til å foreta som en professor i politisk historie, eller i medievitenskap for den sakens skyld
En debatt, både her i DP og andre steder, om vestens verdier og vestens utvikling, bør derfor interessere både historikere, samfunnsvitere og naturvitere. Men, bebatten bør aldeles ikke ende opp som en akademisk krangel om fakta-sjekk, eller om hvem av debattantene som har det mest korrekte historisk og politisk narrativ å presentere, om vestens utvikling og tvilsomme skjebne.
* Habitus kan defineres som kulturell læring og tilegnelse av sosiale strukturer, gjennom individets og gruppers erfaringer.
Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.
