Høie i reformklister

LEDER: Regjeringens reformvilje er stor. Om evnen til å skape resultater er like stor som viljen til å reformere, må vi få svar på i løpet av 2016. Politireformen rulles nå ut. Høyskoler og universiteter slår seg sammen. En god del kommunesammenslåinger kommer nok på plass i løpet av året etter at regjeringen har gjort det klart at støtten til mindre kommuner vil bli redusert, med mindre det er gode grunnen til at en kommune skal forbli liten. Jernbanereformen kommer det til å bli mye styr rundt fordi den er basert på en New Public Management-tekning som er på vei ut. Men folk flest vil ikke la seg engasjere. Det vil de derimot bli av reformen «Fritt behandlingsvalg» – helseminister Bent Høies store grep som skal effektivisere sykehussektoren. Reformen trådte i kraft 1 november i fjor. Pasienter med henvisning kan nå gå til hvilken som helst privat aktør som er godkjent i Fritt behandlingsvalg og bli behandlet. På denne måten skal helsekøene bli redusert. Folk kan finne fram til klinikker som har ledig kapasitet og bli behandlet der framfor å stå i kø i de offentlige sykehusene.

På papiret

På papiret ser dette ganske bra ut. De offentlige sykehusene har fått et insitament til å skjerpe seg. Hvis de offentlige sykehusene ikke leverer varene, står de private klare. Men det gjør de aldeles ikke i praksis. Norges to største private sykehus, Aleris og Volvat-gruppen, har gitt beskjed om at de ikke akter å være med på Høies reform. Betalingen er for dårlig.

Sjeflege Christian Loennecken i Volvat-gruppen sier til Dagene Næringsliv at prisene fra helsemyndighetene ikke engang dekker summen av materialkostnader og lønn. De har nok å gjøre.

– Vi er travelt opptatt med andre pasienter. Private, betalende pasienter, helseforsikringspasienter og bedriftshelsetjeneste. Vi har tid til å sitte på gjerdet og vente, for å si det slik. Vi vil ikke redusere kvaliteten for å kunne delta i ordningen, sier Loennecken til DN.

Lederen for Aleris, Grethe Aasved, sier de ikke vil delta i reformen så lenge prisene blir stående. Hun begrunner det med at de «ikke vil levere helsetjenester med lavere kvalitet enn de de leverer til alle sine pasienter».

Det er ingen som har bedt dem om å redusere kvaliteten. Skal noen få ny hofte ved en Aleris- eller Volvat-klinikk, skal det ikke gjøre på en «billig, offentlig måte».

Dette handler ikke om kvalitet. Det handler om penger, verken mer eller mindre. Det er ikke noe å si på at Aleris og Volvat sier nei når staten ikke vil betale det de krever. De er ikke alene om å avvise Bent Høies forsøk på å shoppe helsetjenester på billigsalg. Blå Kors har sagt nei til ruspasienter og flere andre behandlingsinstitusjoner har avvist å delta i Fritt behandlingsvalg.

Bent Høie har skaffet seg et problem, men riktignok ikke et av den uløslige sorten. «Det er ikke grunn til å betale for mye for tjenestene», sier han til DN. Det er godt vi har en minister som ikke gir ved dørene. Høie vet imidlertid hva han må gjøre. Han må øke prisen, relativt mye, hvis ikke faller reformen hans død til jorden i løpet av vinteren.

Ingen pengesekk

Høie har ikke en egen pengesekk for sin reform. Skal de private aktørene få mer, må de offentlige sykehusene få mindre. Det er de offentlige helseforetakene som får regningen fra de private aktørene.

Det virker som om reformen bygger på den forutsetning at flere av de private aktørene har ledig kapasitet. Hvis så hadde vært tilfelle, kunne det vært lønnsomt å utføre tjenester til en lavere pris. Men leger og sykepleiere på de private sykehusene tusler ikke rundt og venter på å få noe å gjøre.

Private aktører forutsetter lønnsomhet. Det bør ikke overraske Høie. Fritt behandlingsvalg blir ingen billigsalgsreform.

Utad framstår Høie med krav og lave priser til de private. Internt må han kreve at helseforetakene øker prisen, for at ikke reformen hans skal ramle sammen. Helseforetakene må forberede seg på å betale de private betraktelig mer enn de har fått tilbud om.

Høie må ta fra de offentlige sykehusene for å komme i land med sin reform. Det er bakgrunnen for at opposisjonen med Jonas Gahr Støre i spissen, mener Fritt behandlingsvalg vil føre til en svekkelse av de offentlige sykehusene. Det er duket for en helsedebatt som vil engasjere folk fordi mange vil bli direkte berørt. Da må Bent Høie ha resultater å vise til, hvis ikke blir han sittende fast i sitt eget reformklister.