Samfunn
Holder på de gamle evalueringene
Hverken Helse- og omsorgsdepartementet eller Helse Nord har planer om å teste lovende metode for å måle effektene av endringer i helsevesenet.
Lederen for Kunnskapssenteret som nå er blitt en del av Folkehelseinstituttet, Magne Nylenna, tok nylig til orde for bruk av mer avanserte og bedre metoder når man måler effekter av organisatoriske endringer i helsevesenet. Tanken er at man ved å innføre tiltak noen steder, og ikke på andre steder som er ganske like ellers, vil man lettere kunne lære om effekten av tiltaket.
– Vi har en sterk tradisjon for å vurdere effekten av behandlinger innen medisinen. Vi ville aldri innført en behandling uten å ha sammenlignet effektene på relativt like pasienter som både fikk og ikke fikk behandlingen. Jeg tenker at man burde kunne gjøre det samme for andre tiltak. Kanskje man kan dele inn i kommuner eller regioner, sier han til Dagens Perspektiv.
– Hvem bør ha ansvaret for å koordinere slike randomiserte forsøk, mener du?
– Her mener jeg det gjelder et grunnleggende prinsipp. Når man innfører et tiltak, så bør man også skape kunnskap om effektene, sier Nylenna.
Det betyr at det noen ganger vil være departementet som sørger for dokumentasjonen, mens de regionale helseforetakene tar seg av sine avgjørelser og kanskje kommunene der det er de som gjør en endring.
Går for gjennomgang og evaluering
Nå får Nylenna svar fra departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, Bjørn Inge Larsen.
– Vi kjenner ikke til at det er gjort randomiserte forsøk ved omorganiseringer i offentlig sektor i Norge eller nærliggende land. Det vil heller ikke være enkelt å gjennomføre. Men vi er helt enig i det er viktig å evaluere og trekke lærdom av omorganiseringer, sier Larsen.
Han kan informere om at Helse- og omsorgsdepartementet i perioden 2016-17 legger opp til halvårlig gjennomgang og evaluering av ny struktur i lys av en nylig omorganisering hvis hovedmål er å forenkle og effektivisere den sentrale helseforvaltningen.
Heller ikke i det regionale helseforetaket i Nord-Norge, Helse Nord, går man med planer om å teste randomiserte forsøk på denne type endringer, men det betyr ikke at man ikke er interessert i resultatene.
– Vi forstår Magne Nylenna og Kunnskapssenteret dithen at de i størst mulig grad ønsker å vite med en viss grad av sikkerhet om de organisasjonsendringer en ønsker å gjennomføre faktisk vil virke etter hensikten. Dette utgangspunktet deler vi fullt og helt, og dette er noe av utfordringen med organisasjonsendringer på alle nivå. Derfor bør vi i enda større grad bruke tilgjengelig teoretisk og erfaringsbasert kunnskap når endringer gjennomføres, læring mellom enheter og virksomheter bør styrkes og organisasjonsendringer bør i større grad følges opp gjennom evaluering og også forskning. I tillegg tar mange til orde for, særlig ved større endringer, å gjennomføre piloter for å se om det tiltaket som gjennomføres faktisk vil virke etter hensikten, sier kommunikasjonsdirektør i Helse Nord Siw Sandvik til Dagens Perspektiv.
Sandvik tviler på at randomiserte studier, i klassisk forstand, er svaret, fordi det så vanskelig lar seg gjennomføre.
– Randomiserte prospektive studier forutsetter at alt standardiseres bortsett fra et forhold, nemlig det tiltak, den intervensjonen som gjøres. Et slikt utgangspunkt er ikke særlig tenkelig når det gjelder organisering. Her er altfor mange variabler som er usikre/ulike/ikke standardiserbare. En vil derfor aldri kunne etablere like situasjoner. Generelt er vel kunnskapen fra organisasjonsvitenskapen at organisering i stor grad er kontekstavhengig, at en bruker tilgjengelig teoretisk og erfaringsmessig kunnskap og tilpasser det den situasjon en er oppe i, sier Sandvik.
Sandvik tror heller ikke vi vil være tjent med å forsøke å måle større organisasjonsendringer, som reformer.
– De største organisasjonsendringene i vår sektor er ofte politiske reformer. Endringsutgangspunktet her er ofte ideologisk og eller verdimessig, mer enn det bygger på en forståelse av hvilke organisasjonsformer og tiltak som «objektivt» er best, selv om en henter inn teoretisk kunnskap og erfaringer fra andre land. Det er lite tenkelig at slike politiske initiativ skal baseres på studier. Samtidig ligger selvfølgelig landet åpent for kritikk av de valgte løsninger fra fagfolk og organisasjonsvitere som kan mene at en politisk løsning ikke akkurat bygger på kunnskap om hva som virker og ikke virker, sier hun.