Hører dere bønda nå?

«Bare en gjeng med bønder», synger Vålerenga-klanen om motstanderlaget dersom det er hjemmehørende nord for Sinsenkrysset i Oslo.

Det kan virke som om dette slagordet har truffet bredt, og at mange i distriktene nå er lei av å bli «sett ned på». Senterpartiets voldsomme vekst på meningsmålingene i Nord Norge og på Vestlendet, folkeaksjoner mot bomringer og sykehusnedleggelser, Bunadsgerilja og avisredaktører som skriver harmdirrende lederartikler på vegne av distriktene – alt dette tyder på at distrikts-Norge er forbanna.

By og land går ikke lenger hand i hand. Nå er det mann mot mann.

Dette var utgangspunktet for debatt om distriktspolitikk i Arendal onsdag ettermiddag. Seks debattanter og to innledende eksperter skulle sette hverandre stevne, og forklare hvorfor den klassiske konfliktlinjen sentrum-periferi på ny er blitt hyperaktuell i det moderne Norge.

Rekrative kolonier

Innledningsvis fikk man høre forsker fra NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi), Bjørn Egil Flø, forklare hva det framvoksende distriktsoppgjøret egentlig bunner i. Og la det være sagt med en gang: Forsker Fløs innlegg var mer personlig enn vitenskapelig. Men det var spisst, treffende, velformulert og morsomt.

– Det vi ser nå er en motstand mot moderniseringen. Det handler om at folk mister levebrødet sitt. Bygda gentrifiseres for å bli rekrative kolonier for den urbane høyere middelklassen, sa Flø.

Han mener at dirstrikspolitikk er blitt fraværende. At man «en gang på 80-tallet gikk bort fra en distriktspolitikk der staten tok ansvar, og over til en markedsliberalistisk politikkk der distriktene i realiteten sakte blir avlivet».

– Og nå trur ikke folket på bygda på «oss» lenger, sa Flø.

Politiske redaktør i Nordlys, Sjalg Fjellheim, legger fram et enkelt «bevis» på distriktsopprøret som nå herjer landet:

I 2013 fikk Senterpartiet 3,7 prosent av stemmene ved fylkestingsvalget i Finnmark. I dag viser meningsmålinger at Sp har 25 prosents oppslutning.

– By versus land har alltid vært en latent konflikt. Nå vekkes denne dimensjonen til live igjen. Nå mobiliseres det, sa Fjellheim.

Mæland mot røkla ...

Kommunalminister Monica Mæland blir nokså alene om å forsvare regjeringens reformer i dette debattfeltet. Men hun prøver hardnakket.

– Det er bra at dirtikstpolitikk står på dagsorden, sier hun.

– Reformer kommer ikke fordi regjeringen vil endre Norge, men fordi Norge endrer seg, sier kommunalministeren.

Norge er kraftig endret de siste årene, og det må politikken forholde seg til.

– Det er farlig å tro at man bare kan snu tiden tilbake, mener Monica Mæland.

– Denne regjeringen har flyttet ut dobbelt så mange statlige arbeidsplasser fra Oslo som det Senterpartiet klarte når de satt med makten, sier hun.

Og gir med det ordet til Trygve Slagsvold Vedum – som beholder det omtrent gjennom resten av debatten.

... men mest mot Vedum

– Er det gammeldags å ville ha lærerutdaning på Nesna? spør Vedum. – Er mitt problem at jeg ikke skjønner at verden går framover? Sp-lederen inntar smilende en slags offerrolle nå. Han viser til alle som til stadighet omtaler ham som «bakstreversk» og «gammeldags».

– Politikerne ha glemt å lytte. Det er ikke jeg som har starta Bunadsgeriljaen eller som har bestemt at 80 prosent av Finnmarks befolkning stemte mot sammenslåing med Troms.

– Så du skal reverser alle reformene du da? Politireformen, foretaksmodellen i sykehusene? Høyskolereformen?

Mæland aner en blink. Det koster å reversere politiske vedtak.

Men Vedum er teflon med bredt smil. Han lar seg ikke affisere når sentralisering er debattema.

– Det er alvorlig når hele politietaten er stressa og føler at de ikke får gjort jobben sin. I dag kommer politiet bare når det skjer noe akutt. Denne «flåtestyringen» er ikke bra.

Trygve Slagsvold Vedum er ikke redd for å si at han vil reversere både politireform og flere kommunesammenslåinger. Kommer han til makta skal Finnmark få slippe å bli en del av Troms. Og når det gjelder sykehusene og foretaksreformen? Vedum kunne avsløre at han har en plan. Eller kanskje snarere en drøm:

– Hvis jeg klarer det, så skal jeg få Arbeiderpartiet til å innse at foretaksmodellen ikke er noen god modell, begynte han forsiktig.

– Den må bort, var den korte konklusjonen.

Flere i salen stusset over at Arebiderpartiet ikke var representert i denne debatten. Det kan hende at de ikke ville, ikke våget, å risikere å komme i en skvis som regjeringstøtte in crime med stadige stikk fra tidligere regjeringspartner Vedum.

Vedum har i alle fall klart å fyre opp Monica Mæland nå. Hun er oppgitt over at Sp-lederen bare vil reversere og reversere. Og hun prøver stadig å få ham til å innse at partiet hans ikke var i nærheten av den distriktspoitikken Vedum i dag forfekter da Sp sist satt i regjering.

– Svaret er ikke å gå tilbake i tid, dersom noe ikke fungerer perfekt ved en reform, men å forbedre reformen, sier hun.

– Vi må føre en aktiv politikk i hele landet, svarer Vedum, og klinker til:

– I dag er det sånn at et tiltak i Tromsø blir beskrevet som subsidier, mens samme tiltak blir til investeringer dersom det skjer i Oslo.

– Vi må bruke politikken aktivt og investere for å bygge landet. Hele landet.

Sentrum vs perifiri i Arendal også

Mæland dirrer, og forbereder et syrlig svar, men nå vil møteleder Tone Sofie Aglen gjerne at veggpryden i debattpanelet også skal få slippe til.

– Nå tar jeg snart strømmen, sier hun, og får gitt ordet til Eid-ordfører Alferd Bjørlo.

– Det er tydeligvis forskjell på sentrum og periferi i denne debatten også. Det er jo hyggelig å få være med i de siste fem minuttene, sier han sarkastisk.

Alfred Bjørlo har vært kritisk til regjeringens distriktspolitikk. Han mener at det blir for mye silotenking og for mye statlig styring. Han vil at distriktene skal få et større handlingsrom. Men han er på langt nær like kritisk til regjeringens reformer som Vedum er.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i all denne reformkritikken. Er det virkelig et poeng at kommunestrukturen her i landet skal være lik den en gjeng eldre herrer tegnet opp på 1960-tallet?

– Problemet i distriktene er jo ikke at vi savner disellukta fra gamle dager, men at vi mangler folk og kompetanse. Klarer regjeringen hjelpe oss med å legge til rette for at folk og bedrifter vil etablere seg i distriktene i større grad, har bygde-Norge en lysende framtid foran seg, mener Venstre-ordføreren.

Groduddalen og Østerdalen

Hva så med de andre debattantene? De får ordet etter hvert de også.

– Folk er redd for framtida fordi de ikke har arbe’, sier SVs Karin Andersen. Hun slår også et slag for kvinnearbeidsplassene, som hun mener er fraværende i debatten, der mye handler om skjeggete fiskere, diesellukt og tømmerhogst.

– Kvinnfolka på bygda driver også verdiskapning. På sjukehjemmene i barnehagene og på sjukehusene.

Andersen mener debatten handler vel så mye om makt og avmakt som om bygd vs by.

– Det er like mange i Groruddalen som føler seg utafor og oversett som i Nord Norge eller Nord Østerdalen, sier SV-politikeren fra Hedmark.

– Det har alltid vært en sterk stat som overstyrer og detaljstyrer kommunene, uansett farge på regjeringen, sier styreleder i kommunenes interesseorganisasjon Gunn Marit Helgesen.

– Avmakten vi ser handler mye om sentralisering av makt, mener hun.

Helgesen er også en smule oppgitt over at store deler av debatten handler om hvem som gjorde hva og ikke mens de satt/sitter i regjering – altså den lange bolken med Mæland vs Vedum.

– Vi har noen utfordringer i distriktene, og de må vi løse. Men det finnes ingen quick-fix. Vi må være lydhøre og involvere folk.

Leder i Bondelaget, Lars Petter Bartnes, påpeker at sentraliseringen ikke startet «i går». Den har foregått over mange år.

– Vi ser at avstanden til besluttende myndigheter og offentlige kontorer blir stadig større. Som bonde er jeg en del av næringslivet i distriktene. Et næringsliv som består av mange små bedrifter. Det må bli attraktivt å bygge og bo der vi har naturressurser. Husk at svenskene nærmest avfolket hele Nord-Sverige med sentraliseringsreformer på 80- og 90-tallet. Her bør alle politikere gå i seg selv, mener Bartnes.