Samfunn
Horisont 2020 går bare i pluss for Norge hvis man tar med «ikke-tallfestet nytte»
Prisen for å delta i det gode forskningsselskap er et økonomisk tap på en halv milliard i året. Men deltagelse gir mange andre gevinster.
Norge er totalt sett tjent med å delta i EUs forskningsprogram.
Det slås fast i en rapport utført av Samfunnsøkonomisk Analyse og Technopolis Group slår fast at Rapporten er utført for Departementet for forskning og høyere utdanning.
Ifølge rapporten har norsk forskning og næringsliv hentet hjem 9,1 milliarder kroner fra Brüssel.
Horisont 2020 er verdens største forskning- og innovasjonsprogram. Til sammen har norske deltagere vært med i opptil 1300 prosjekter fordelt i til sammen 126 land.
Den norske deltagelsesavgiften tilsvarte 19,3 milliarder kroner i perioden 2007 til 2018. I 2018 var den på 2,2 milliarder kroner.
Nytte og kostnad
En ren nyttekostnadsanalyse viser at Norge ikke burde delta i EUs forskningsprogram.
Ser man bare på de faktiske kostnaden, er de 500 millioner kroner høyere enn summen av nytten per år.
Bak den konklusjonen ligger det er at vi har fått for lite igjen for deltagelsen i tidligere versjoner av programmet enn vi gjør i dag.
Vi brukte også for mange ressurser på søknadene før. Søknadsprosessen ble ansett som svært krevende og kostbar. Det finnes mange historier om norske forskere som vegret seg for å gi seg i kast med søknadsskjemaer på mange hundre sider bare for å få delta store og ofte uoversiktlige europeiske prosjekter hvor de forsvant i mengden.
Når rapporten likevel kommer til at dette går i pluss for Norge samlet sett i dag, skyldes det «ikke-tallfestede» nytteverdier som økt kvalitet på den norske forskningen og økt innovasjonsevne og lærings- og nettverkseffekter, heter det i rapporten.
Nils Røkke, Executive Vice President Sustainability hos SINTEF og Styreleder i European Energy Research Alliance (EERA) mener dette viser at EUs forskningsprogrammer er svært viktige for Norge.
– SINTEF er Norges største aktør i EUs rammeprogrammer og deltar i prosjekter til en verdi av nær 2 mrd €. Dette er mer enn hele Norges bidrag til sjuende og åttende rammeprogram for forskning. EU forskning har en stor multiplikatoreffekt på de investerte midlene fra Norge og er en unik arena for forskning og innovasjon, sier han.
Aktiv industri
Røkke gleder seg også over å se at industrien nå deltar enda sterkere i EU forskningen, ofte sammen med forskningsinstitutt som SINTEF.
– EUs rammeprogrammer fungerer best når det er del av bedriftenes og instituttenes egen strategi og markedsarbeid. Derfor har SINTEF i samarbeid med NTNU etablert eget Europa kontor i Brussel. Det er viktig for å bidra til å sette agendaen og være en døråpner med norsk industri, sier Røkke.
Han tviler på at norsk forskning ville stått sterkere uten Horisont-programmene
– Uten en egen og sterk base for nasjonal forskning ville vi ikke kunne konkurrert effektivt i Europa. Derfor er det viktig å understøtte både den nasjonale og Europeiske forskningsagendaen- dette er ikke et spørsmål om enten eller, sier han.
Horisont 2030
Norske myndigheter skal nå bestemme om Norge skal delta i neste rammeprogram, Horisont 2030. Dette programmet har et foreløpig budsjett på 94 milliarder euro.
Den norske deltakeravgiften er estimert til 22 milliarder 2018-kroner. I 2027 kan den årlige kostnaden være 3,2 milliarder 2018-kroner.
Rapporten forventer at merkostnaden kommer til å øke til 600 millioner per år fremover – hvis man ser bort fra effekter som læring og nettverk, vel og merke, og gitt at Norge fortsetter å delta i like stor grad som i dag (returrate på 2,2 prosent).