Høyre er den store vinneren

Ser man på de interne stridighetene regjeringen har slitt med før og under kommunalvalgkampen de siste månedene, var det viktig for regjeringen å framstå samlet og vel forlikte i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet for 2020.

Og ifølge analytikerne har Erna Solberg langt på vei klart å balansere ulike partihensyn opp mot hverandre.

Men det er særlig hennes eget parti, Høyre, som har mest grunn til å klappe seg selv på skulderen.

– Høyre er den store vinneren, rett og slett fordi statsministerpartiet nå har kontroll på behandlingen av budsjettet i Stortinget. Det er på dager som denne man ser hvorfor Erna Solberg har ofret så mye for å få til en flertallsregjering, sier Aslak Bonde i Politisk Analyse.

Slik Bonde ser det, blir påplussingene i budsjettet omtrent som de ville ha blitt, dersom et av dagens regjeringspartier hadde vært samarbeidspartner i Stortinget.

– Men innsparingene ville ikke regjeringen hatt kontroll på. Og det er innsparingene som har skapt problemer for regjeringen i år etter år, med plastposeavgifter, flyavgift og sukkeravgift.

– Det at statsministeren og Finansdepartementet har kontroll på budsjettprosessen gjør også at det denne gangen har vært mulig med en relativt moderat bruk av oljepenger, fortsetter han.

Tilbake til en normal politisk situasjon

– Statsbudsjettet viser at vi er tilbake til normal politikk. Og dette budsjettet skal vise at regjeringen er sveiset sammen igjen, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Svein Tuastad.

– Ja, dette budsjettet er kanskje den siste sjansen regjeringen har til å vise at den står sammen om sitt eget prosjekt, sier statsviteren.

Tuastad viser til den heftige krangelen mellom regjeringspartiene i forbindelse med kommunevalget tidligere i høst.

– Der valgkampen var egenmarkering er statsbudsjettet et kompromiss. Vi finner færre blanke seiere. Det betyr at vinnerne er de moderate i midten, særlig Høyre, men også KrF, mener Tuastad.

– Høyre kan skryte av et land som går godt og partiet er gjenkjennelig når det gjelder modernisering av offentlig sektor og mindre oljepengebruk.

Også Aslak Bonde mener det var viktig for Høyre å vise nøkternhet med hensyn til oljepengebruken.

– Negativ budsjettimpuls er vel noe alle samfunnsøkonomer vil si er fornuftig nå. Og man burde kanskje brukt enda mindre oljepenger enn det man gjør. Men i et politisk perspektiv er det nesten oppsiktsvekkende at man minsker bruken av oljepenger målt som en andel av oljefondet, mener Bonde, som framhever at det for Høyre nok har vært svært viktig å vise «budsjettkontroll».

– Etter en valgkamp med mye krangling, som Høyre-strategene mener er en av hovedårsakene til det dårlige resultatet, var det veldig viktig for partiet å vise at de har kontroll på budsjettet, sier Bonde.

Seiere og nederlag?

Høyre er altså den store interne «vinneren» i årets statsbudsjett ifølge ekspertene Dagens Perspektiv har snakket med.

Men finnes det noen tapere? Sannsynligvis vil det gå noen dager før eventuelle klagesanger høres i det politiske landskapet.

– Både Venstre, KrF og Frp fått de seierne som ligger i Granavolden-erklæringen, påpeker Aslak Bonde.

Han viser til at Venstre kan sole seg i både klimasatsing og tog, mens KrF kan vifte med både økt barnetrygd og fritidskort for barn.

Frp kan på sin side peke på at regjeringen skjermer bilistene, da CO2-avgiftsøkningen ikke gjelder ikke for dem.

– Men det spørs om ikke alle, unntatt kanskje Høyre, i tiden som kommer vil bli framstilt som tapere. Frp har ikke fått noen skattelettelser, Venstre må forsvare at klimasatsingen på bilbruk i prinsippet blir nullet ut av lavere veibruksavgifter og KrF må forberede seg på beinharde kamper for å forsvare at de nå har gått med på å fjerne de lokale kemnerkontorene, som partiet forsvarte i to budsjettforhandlinger på rad i Stortinget.

At kemnersaken kan bli en tapersak for KrF har mindre med selve kemnerrollen å gjøre, men dreier seg om distriktspolitikk.

– Når 200 sinte ordførere vil minne KrF på at de nå har snudd i denne saken, vil både Arbeiderpartiet eller Senterpartiet benytte muligheten til å gi KrF noen vonde stikk.

– Alle seirene de ulike partiene kan sies å ha fått i budsjettet ligger jo allerede inne i Granavolden-erklæringen. Det er de sakene de ikke fikk igjennom de vil bli konfrontert med, sier Aslak Bonde.

Venstre og Frp blir taperne

Svein Tuastad mener det er Venstre og Fremskrittspartiet som framstår som de store taperne i dette budsjettet. Han mener KrF har fått godt gjennomslag for flere hjertesaker, og at de styrker sitt image som et «familie-parti».

– Venstre blir stående igjen nærmest som et «nerdeparti». Deres uttelling er en ekstra måned i studiestøtte og mindre filmskatt til norsk film. Men partiet vil lett tape i de kommende klimadebattene på grunn av regjeringens interne klimakompromisser, mener Tuastad, som også tror at budsjettet kan skape murring innad i Frp:

– På sitt landsmøte for ikke lenge siden vedtok Frp at man skulle ta 100 millliarder fra oljefondet for å rive bompengestasjonene og slette bompengegjeld. Var ikke det seriøst ment? Blir ikke landsmøtet til Frp tatt alvorlig? Den saken kan skape internt trøbbel for Frp, mener Svein Tuastad.

Aslak Bonde er langt på vei enig.

– Dette med at budsjettet ikke byr på særlig skattelette, kan bli et problem for Frp. Og når det gjelder bompengesaken har de jo ikke fått noe av de pengene deres landsmøte vedtok skulle brukes på å fjerne bompengestasjonene. Jeg tror nok at enkelte i Frp kan bli mektig provosert over at det brukes mindre oljepenger, samtidig som om det ikke brukes penger på å bli kvitt bompenger, påpeker Bonde.

Både Svain Tuastad og Aslak Bonde tror at regjeringen har benyttet muligheten til å legge fram et nokså nøkternt budsjett, da det ikke er valg neste år. Budsjettet for 2021 blir, slik de ser det, høyst sannsynlig mye mindre nøkternt. Da må alle regjeringspartiene vise at flest mulig av dere velgere «får sitt».

– Det politisk viktige med at man strammer inn en anelse nå, er at man neste år, når valgkampbudsjettet skal lages, kan bruke mer penger med henvisning til at man strammet inn i fjor, sier Aslak Bonde.