Huseierne tapte på alle punkter i saken om eiendomsskatt

På punkt etter punkt konkluderer Oslo tingrett med at argumentasjon og anførsler ikke holder mål. Oslo kommune kan med loven i hånd innføre den eiendomsskatten kommunen ønsker, med det omstridte bunnfradraget på 4 millioner kroner, uansett om saksøkerne mener det er aldri så diskriminerende, ifølge tingretten.

Dommen blir ikke anket, bekrefter generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund overfor NTB.

– Retten sier tydelig at kommunens valg av modell for eiendomsskatt er et politisk og ikke et juridisk spørsmål, sier han

Finansbyråd Robert Steen (Ap) poengterer også at «politiske spørsmål bør avgjøres i politiske organer, ikke domstolen».

– Vi er glade for tingrettens avgjørelse i rettssaken om eiendomsskatt. Oslo kommune innførte en moderat eiendomsskatt med bunnfradrag på 4 millioner i 2016. Et høyt bunnfradrag kommer alle boligeiere i kommunen til gode, enten ved at eiendomsskatten blir lavere for den enkelte, eller at den ikke slår inn i det hele tatt, sier Steen.

Rammer skjevt

Det er Huseiernes Landsforbund som har ført saken for retten på vegne av sine medlemmer, med anførsel om at rettens beslutning måtte gjelde også dem som ikke har benyttet seg av klageretten. De mener Arbeiderpartiet og byrådet har innrettet eiendomsskatten slik at den rammer hardest i de områder av Oslo og i innbyggergrupper hvor andelen Ap-velgere er minst.

Oslo kommune innførte eiendomsskatt i 2016, slik Ap lovet under valgkampen at byrådet ville gjøre hvis det ble maktskifte i hovedstaden.

Bunnfradraget ble satt til 4 millioner kroner. Dermed er det bare rundt 20 prosent av boligene som er omfattet. Den tar ikke hensyn til huseierens inntekt eller betalingsevne, kun eiendommens verdi.

– Svakheter i loven

Oslo tingrett har ikke klart å finne grunnlag verken i lovverket, forarbeidene eller i rettspraksis for å gi saksøkerne medhold i kravet mot Oslo kommune. Riktignok mener tingrettsdommer Finn Eilertsen at Huseiernes Landsforbunds argumentasjon «må sies å ha en del for seg» og at eiendomsskatten slår «uheldig» ut, siden bare rundt 20 prosent av boligene omfattes.

– De eventuelle svakheter ved eiendomsskattelovens bunnfradrag som er påpekt i denne saken, er det lovgiver som må vurdere, skriver han.

Kravet om å kjenne vedtaket om eiendomsskatt ugyldig avvises, de samme gjelder kravet om tilbakebetaling av betalt eiendomsskatt. Huseiernes Landsforbund dømmes til å betale kommunens sakskostnader på over 471.000 kroner.

Kampen mot eiendomsskatten fortsetter, men ikke i domstolen, ifølge Meyer.

– Vi kommer til å ta den kampen i andre kanaler enn de juridiske, sier han. (