Hva kan komme ut av å slippe noen inn?

Hans Christian Holte er NAV-direktør

SYNSPUNKT: For et par uker siden slapp NRK podkasten «På innsiden av NAV». Det kan høres ut som en klassisk undercover gravejobb av beste Günter Walraff-merke, men det var det ikke. Podkasten har blitt til i samarbeid mellom NRK og NAV gjennom det siste året. «På innsiden av NAV» er historien om Ingrid Djupskås (32) sin kontakt med NAV i perioden 2015 – 2021.

Hovedtemaet er vurderingen av delvis uføretrygd på 60 %, noe Djupskås søker om i 2015. Den ble avslått, og så tar hun en lærerutdanning de neste fire årene, før hun søker på nytt i 2019. Podkastens fire episoder går tett på Ingrid, men går også tett på ansatte i ulike deler av NAV, som vurderer Ingrids sak ut fra sine ulike roller som veileder, saksbehandler og klageinstans.

Det er sunt å vise fram hvordan vi fungerer

Da NRK tok kontakt for snart et år siden for å lage podkast om NAVs indre liv, hadde vi grovt sett to alternativer: å slippe dem inn, eller takke høflig nei. Jeg hadde et umiddelbart ønske om å få dette til. Da jeg som ny direktør la fram seks endringsambisjoner for NAV høsten 2020, var en av dem at NAV skulle delta mer aktivt i samfunnsdebatten. Det dreier seg blant annet om å «spille med åpne kort», at vi viser hvordan vi jobber, våre vurderinger, og hvor vi har svakheter.

NAV fatter hver dag vedtak av stor betydning for svært mange menneskers liv.Vedtakene fattes med hjemmel i et omfattende regelverk, og ved avveining av mange ulike hensyn, med konsekvenser for mennesker som alle er i sin unike livssituasjon. Det er sunt å få vist fram hvordan vi fungerer og hvor styrkene og svakhetene ligger i utøvelsen av disse viktige oppgavene. Innspill og samfunnsdebatt om dette kan hjelpe oss i videre utvikling av NAV.

Journalist Marit Evertsen Grimstad i NRK, som har laget podkasten, har sagt at NRK hadde lyst til å lage en podkast for å prøve å forstå NAV ved å møte både de som bruker systemet, og de som jobber der. I utgangspunktet ønsket Grimstad å tegne et bilde av hele det mangfoldige NAV med alle sine oppgaver i det norske velferdssamfunnet. Det viste seg underveis å bli en altfor stor oppgave. Løsningen ble å gå i dybden på et møte mellom et menneske med behov for avklaring og støtte og NAV-systemet.

Et godt innblikk i kompleksiteten

Resultatet er et godt innblikk i kompleksiteten i det som i utgangspunktet kanskje virker som en enkel sak. Ingrid vil jobbe så mye hun klarer, og hun har åpenbare helseplager etter kreft i ung alder. Da burde det vel være enkelt å gi henne 60 % uføretrygd, som hun søker om? Podkasten viser, ved å gå dypere inn i saken, at det er viktige avveininger og vurderinger som må gjøres før konklusjonen trekkes. Stikkord her er utprøvingstiltak i arbeidslivet, et fireårig utdanningsløp, og utvikling i helsesituasjonen til Ingrid Djupskås underveis.

En viktig årsak til at NAV generelt bruker tid før konklusjon trekkes i disse sakene, er selvsagt alvoret i å tildele uføretrygd til et ungt menneske som også selv ønsker å bidra mest mulig i arbeidslivet. Uføretrygden varer i utgangspunktet helt til pensjonsalder. Da må vi ha gjort grundige vurderinger av hvilke muligheter for tilpasning og tilrettelegging som finnes, og lande på en riktig grad av uførhet. Veilederen på NAV-kontoret undersøker ulike tiltak for avklaring, tilrettelegging og deltakelse i arbeidslivet. Saksbehandleren som skal fatte vedtaket, skal bruke folketrygdloven riktig og lande på en konklusjon når det nødvendige grunnlaget er på plass. Avgjørelsen kan påklages, og hvis den avslås på ny, sendes den til NAV Klageinstans for en ny vurdering. Hvis vedtaket om avslag opprettholdes, sendes den til Trygderetten, som skal vurdere om vedtaket bør omgjøres. Generelt har NAV et begrenset handlingsrom når vedtak skal fattes i slike saker. Lovverket er tydelig på hvilke kriterier som skal oppfylles og hvilken dokumentasjon som kreves når ytelser skal innvilges i de 3-4 millioner sakene vi behandler hvert år.

Samtidig kommer det fram flere viktige læringspunkter for NAV gjennom podkasten. Noe av det viktigste er at vi samlet sett ikke evner å gi Ingrid Djupskås god nok informasjon underveis i prosessen med saken hennes. Det skyldes igjen at vi ikke har skrudd til samarbeidet godt nok mellom de ulike delene av NAV som har tilknytning til saken hennes. Det er også verdt å spørre seg om deler av prosessen kunne ha tatt kortere tid.

Som regel er ikke tiden og plassen der

Hva kom ut av å slippe NRK inn til oss – inn til den enkelte veileder og saksbehandler? Gjennom å få frem oppgavene til den enkelte i saken kommer også mangfoldet og de innebygde spenningene i samfunnsoppdraget til NAV godt fram. Vil skal sikre mennesker økonomisk og sosial trygghet ved å gi dem de ytelsene de har krav på, samtidig som vi skal legge til rette for at flest mulig kommer ut i arbeid. Vi skal forvalte en tredjedel av statsbudsjettet på forsvarlig vis gjennom rettssikkerhet og likebehandling, samtidig som vi skal evne å se situasjonen til hvert enkelt menneske som oppsøker oss.

Det krever tid og plass å belyse saken godt nok i media til å forstå disse ulike hensynene. Som regel er ikke den tiden og plassen der. Da blir saken ofte en overskrift av typen «kjempet mot NAV i 6 år for å bli delvis ufør», slik det står i introen til NRKs podkast på nettet og som det ble sagt i innledningen til diskusjon om saken i Dagsnytt 18. Derfor er jeg takknemlig for at NRK gjorde et grundig arbeid med denne podkasten. Jeg takker Djupskås for motet og rausheten hun utviser ved å dele sin historie. Og sist, men ikke minst:

Alt dette gjør det mulig å fortsette en saklig og god debatt om NAVs styrker og svakheter og utviklingsbehov, på et solid grunnlag. Den debatten trenger vi i NAV for å kunne bli stadig bedre til å gjøre jobben vår.