Hva skjer med dreiningen mot Asia nå?

Med Kinas eventyrlige økonomiske vekst var det mange utenrikspolitiske stemmer som ønsket at USA flyttet mer av sitt tyngdepunkt over mot Stillehavet allerede rundt tusenårsskifte, men med terroranslaget mot New York i 2001 tok dette skiftet mot øst brått og ble erstattet av en enorm opptrapping i Midtøsten.

Under president Barack Obama og Hillary Clintons ledelse av det amerikanske utenriksdepartementet fikk igjen ideen om å flytte aktivitet fra Atlanterhavet til Stillehavet luft under vingene. Pivot to Asia skulle bidra til å sikre vestlig tilgang til viktige asiatiske handelsruter og bidra til en gradvis overgang til en verden der Kinas fremvekst som en regional stormakt skulle balanseres av USA.

• LES MER Europa er alene hjemme - USAs dreining mot øst

Men nå som Donald Trump er valgt til USAs president og har satt i gang med sitt uvanlige Twitter-diplomati, er denne strategiens fremtid nok en gang høyst usikker.

Under et seminar hos NUPI diskuterte seniorforsker Marc Lanteigne den mulige fremtiden til flere av de tradisjonelle avtalenettverkene mellom Washington og allierte land som Japan, Sør-Korea og Filippinene.

Han mener at siden Donald Trump har vært så klar på at handelsavtalen TPP er død, er det mye som tyder på at også Pivot-strategien ligger dårlig an.

–TTP var Obamas økonomiske rasjonale for asia-strategien, sier han.

Lanteigne er bekymret for utviklingen.

– Svært mange utenrikspolitiske problemstillinger krever at USA og Kina spiller på samme side, hvis de ikke gjør det, er det mange av dagens uformelle avtaler og forståelser som må tolkes på ny, sier han.

Han er tydelig på at man i dag ikke har mye informasjon om hvilken vei Trump kommer til å ta USA i utenrikspolitikken, men at retorikken kan tolkes i retning av isolasjon.

Planlagt provokasjon

Sist uke pratet Trump med den politiske ledelsen i Taiwan. Det har ført til alt fra ramaskrik i utenrikspolitiske kretser til skuldertrekk. Lanteigne tilhører gruppen som ser på trekket som problematisk.

– USA har fulgt samme utenrikspolitiske linje mot Kina siden 1971. En viktig del av denne linjen har vært å ikke ta direkte kontakt med Taiwan som Kina fortsatt anser som en utbryter som tilhører fastlandet, sier han.

Det betyr ikke at USA har ignorert Taiwan. Ronald Reagan gjorde i sin tid også et forsøk på å nærme seg landet diplomatisk, og USA solgte våpen til Taiwan under Obama.

– Jeg trodde aldri jeg skulle måtte analysere Twitter for å følge utenrikspolitikk, men her er vi altså i dag, sier han og viser til at Trump raskt var ute og meldte at det var Taiwan som hadde ringt ham. Senere, etter at reaksjonene begynte å komme inn, fulgte han opp med å vise til at kineserne ikke hadde spurt om lov da de låste valutaen mot dollaren og med det gjorde kinesiske eksportvarer billige i USA.

Lanteigne tror ikke ”Twitteromati” er egnet til å verne om en stabil utenrikspolitisk utvikling.

Hva nå?

En konsekvens dersom forholdet mellom Kina og USA forsures ytterligere, noe som ikke er sikkert, er at forholdet mellom Kina og Europa kan styrkes. Allerede er det signaler fra Europeisk hold om at dette er ønskelig.

Men det samme problemet som alltid har hengt over EUs utenrikspolitikk vil fortsatt gjøre deg gjeldende. Hvem ringer man egentlig, når man vil snakke med EU?

– Etter brexit har man igjen debattert dette i mange utenrikspolitiske kretser i de asiatiske landene, sier Lanteigne.