Hva vi ikke bør lære av Hans Nielsen Hauge

Truls Liland, avdelingsleder, Hauge School of Management, NLA Høgskolen

SYNSPUNKT. Mange lar seg inspirere av Hans Nielsen Hauge (1771 - 1824). Når vi 3. april feiret 250-årsjubileet for hans fødsel var det flere som hyllet hans store innsats for landet vårt. Er det et problem?

Noen vil hevde at hyllesten av Hauge er alt for ukritisk og at det er en fare for at man «kupper» ham, og rett og slett tar ham til inntekt for sitt eget syn. Kanskje man til og med skaper Hauge «i sitt eget bilde». Er det ikke sånn at det kan gå inflasjon i dette og ende opp med at vi representerer noe helt annet enn det Hauge ville stått for?

Dette er legitime spørsmål og det er selvsagt viktig at vi sørger for å få en så korrekt historisk forståelse av Hans Nielsen Hauge og haugianerne som mulig. Det finnes tross alt en hel del forskning på området som gjør at vi kan forstå deres innsats innen områder som politikk, lese- og skriveopplæring, næringsvirksomhet og samfunnsengasjement bedre. Og det er flere spennende prosjekter på gang om dette i tiden som kommer. Så her har vi noe å bygge på.

Personlig er jeg ikke så bekymret for at mennesker lar seg inspirere av Hauge. Arven etter Hauge er både mangfoldig og rik og jeg har sett mange eksempler på kvinner og menn som på ulike områder har latt seg inspirere av ham. Denne inspirasjonen har de brukt for å hjelpe mennesker ut av fattigdom, inkludere de som faller utenfor i samfunnet, skape arbeidsplasser og mye annet som bidrar til å skape et bedre samfunn.

Samtidig kan 250-årsjubileet for Hauges fødsel være en anledning for å forstå mer om hvem Hauge egentlig var. Og kanskje minne hverandre om at han tross alt også var et menneske med feil og mangler som oss alle. Kanskje det også ligger noe lærdom i dette?

I noe av det biografiske og forskningsbaserte materialet om Hans Nielsen Hauge, inklusive det han selv skrev, ser vi eksempler på dette. Her blir det stilt spørsmål om Hauge i sin nidkjærhet og forsvar mot kritikken han fikk for eksempel fra deler av prestestanden, til tider bikket over i selvhevdelse og muligens også overmot. Vi verken kan eller bør sette oss til dommere over Hauges motiver her og det er viktig å huske at han gjennom avhør, hån og mange år i fengsel, opplevde kraftig motstand fra prest- og embetsverket i Danmark-Norge.

Hauge brant for oppdraget han opplevde å ha fått fra Gud, både når det gjaldt forkynnelse, næringsvirksomhet og alle de andre områdene han var involvert i. Vi vet at han i perioder kjørte seg selv (for) hardt og sov for lite, kun noen få timer hver natt.

Vi kan også finne eksempler på at han opptrådte ganske egenrådig. Til tross for at flere av hans venner advarte han mot å kjøpe et skip, nemlig skonnerten Christane Margaretha, gjorde han det likevel. Det viste seg å være et dårlig kjøp og noe han tapte store penger på. Faktisk tapte Hauge mye på flere av skipsprosjektene sine og var sannsynligvis i overkant optimistisk i flere av disse investeringene.

Det finnes sikkert flere andre eksempler på hva vi ikke bør lære av Hauge. Så finnes det på den andre siden mye vi kan og bør lære av ham og mange har skrevet om det, inklusiv undertegnede. For meg blir ikke respekten for Hauge mindre når jeg ser at det også kan være områder som ikke er til etterfølgelse. Snarere tvert imot, dette er jo høyst menneskelig og viser at vi alle, tross våre svakheter, kan bidra med noe positivt. Vi kan med andre ord både la oss inspirere av hans bragder og få innsikt og lærdom gjennom hans menneskelighet. Begge deler kan bidra til å videreføre og forvalte arven etter Hauge også i fremtiden.

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,

skriv til

synspunkt@dagensperspektiv.no.

Les alle innlegg her.