– Hvis vi gjør dette, så blir det gigantisk

Et hydrogenanlegg i Norge med ti ganger så stor kapasitet som metanolfabrikken på Tjeldbergodden.

Og et nytt rør til flere milliarder kroner.

Det er kjernen i mulighetsstudien som nå ligger på tegnebrettet hos Steinar Eikaas, sjef for lavkarbonløsninger i Equinor. Ideen er å lage såkalt blått hydrogen i Norge, det vil si hydrogen som er framstilt av naturgass, men der man fanger og lagrer det meste av CO2-en som frigjøres i produksjon. Så skal hydrogenet eksporteres i rør til Europa.

– Det vi vet per i dag, er at hvis vi skal bygge et anlegg som kan rettferdiggjøre et rør, så snakker vi om hydrogenvolumer i størrelsesorden 100 terawattimer. Det vil utgjøre cirka 10 prosent av det vi eksporterer som naturgass i dag, sier Eikaas.

– Hvis vi gjør dette, så blir det gigantisk, fastslår han.

Usikkert prosjekt

Equinor tar likevel sterke forbehold om mulighetsstudien.

Hva konklusjonen blir, er langt fra gitt.

Et hovedspørsmål er om Norge har nok gass igjen på sokkelen til å kunne forsvare utbyggingen. Et hydrogenanlegg som står klart i 2030, må kunne forsynes med tilstrekkelige mengder naturgass 30 år fram i tid, forklarer Eikaas.

– Hvis vi legger det i Norge, så er vi begrenset til norsk gass. Legger vi det i Europa, kan vi egentlig bruke hvilken som helst gass. Så vi må være trygg på at vi har nok gass, sier han.

Et annet spørsmål er hvor Equinor skal gjøre av CO2-en. Hydrogenproduksjonen vil generere fire ganger mer CO2 enn hva det planlagte CO2-lageret Northern Lights har kapasitet til å håndtere.

– Så vi må også være trygge på at vi har formasjoner hvor vi kan lagre CO2-en. Det er også en del av studien.

Håp om ringvirkninger

Olje- og energiminister Tina Bru (H) har tidligere avfeid storskala eksport av hydrogen fra Norge som urealistisk fordi utbygging av nye rørledninger vil være for dyrt.

Det enkleste og billigste vil være å legge hydrogenproduksjonen på kontinentet, og så hente CO2-en hjem for lagring, innrømmer Eikaas. Og fram til nå er det nettopp slike prosjekter for hydrogenproduksjon i andre europeiske land Equinor har jobbet med.

Men storselskapet har også et industrikappløp å ta hensyn til:

– Det er arbeidsplasser og ringvirkninger for industrien som kan tale for at vi eventuelt kan legge dette i Norge, sier Eikaas.

– Den industrielle siden ved det er minst like viktig som selve hydrogenet og eksporten av energi.

Milliardinvestering

Nøyaktig hva et hydrogenrør vil koste, er uklart. Men etter det NTB forstår, blir det snakk om en investering på flere milliarder kroner.

Equinor får nå hjelp av forsknings- og utviklingsavdelingen i Gassco til analysene.

– Vi må se på hvilke tekniske muligheter som fins for å trekke i land et slikt rør i Europa. Det vil ha betydning for kostnaden. Vi må også se på hvor stort røret skal bli og hvilke mengder hydrogen som skal gå igjennom det, sier overingeniør Svein-Erik Losnegård i Gassco til NTB.

Ser store muligheter

Benedicte Solaas, fagsjef for klimapolitikk i Norsk olje og gass, ser store muligheter i prosjektet.

– Du får en investeringskostnad på røret som selvfølgelig vil være ganske høy. Men samtidig vil du legge til rette for en helt ny næring som vil bidra til både verdiskapning og arbeidsplasser hjemme, sier Solaas til NTB.

Hun har en klar oppfordring til norske politikere:

– Skal vi bli en hydrogennasjon, må vi tørre å satse.