Hvor er de nye store norske vekstbedriftene?

John-Arne Røttingen er administrerende direktør i Forskningsrådet.

SYNSPUNKT. Norge må gjennom en stor omstilling de kommende årene. I dag er olje- og gassektoren en dominerende kraft i norsk økonomi og sysselsetting, men vi må gradvis skaffe oss flere ben å stå på.

Selv om vi har mye naturressurser i Norge, må vi utvikle nye bedrifter og næringer som er basert på vår kunnskap og ikke bare på naturressurser som olje, fisk, skog og mineraler.

Selvsagt vil naturressursene og våre komparative fortrinn som havnasjon og energinasjon være viktige i lang tid, men det vil ikke være nok til å opprettholde den verdiskapingen vi trenger.

Samtidig ser vi at vi ikke klarer å få frem nye store norske bedrifter i det tempoet som andre land klarer. Vi kan ikke vise til noen norske unicorns i nyere tid – “enhjørningsbedrifter” som har en verdi på over en milliard dollar.

I våre naboland finner vi flere slike selskaper, som for eksempel Spotify og Skype.

De siste årene har likevel antallet nyetableringer økt. Stadig flere nye bedrifter med stort potensial springer ut av ledende norske forsknings- og teknologimiljøer. Forskningsrådet ga nylig vår årlige innovasjonspris til professor Asgeir Sørensen fra AMOS-senteret ved NTNU.

Han er sammen med sitt team blant verdens ledende forskere innen autonome maritime systemer. Samtidig har de bidratt til å etablere en rekke selskaper som har omsatt forskningen til nye produkter og tjenester og har skapt over 200 arbeidsplasser.

Det samme ser vi i helsesektoren. Banebrytende forskning innenfor kreftbehandling og medisinsk teknologi fører til etablering av nye selskaper som kan konkurrere internasjonalt. Noen lykkes, men mange selges ut før de får gått det kritiske testings- og industrialiseringsløpet her hjemme.

Hva kan vi gjøre?

For at bedrifter skal vokse fort må de være konkurransedyktige i et internasjonalt marked og få tilgang til de beste ressursene. De må finne kompetente medarbeidere og kapital, kunder og samarbeidspartnere.

Næringsministeren pekte nylig på at innovasjon og utvikling er avgjørende for å utvikle nye produkter. I sin langtidsplan for forskning skriver regjeringen om behovet for fornyelse og omstilling til et enda mer kunnskaps- og forskningsintensivt næringsliv. Forskningsrådet gjør mye for å følge opp denne ambisjonen.

Vi jobber sammen med universitetene og høyskolene for å utvikle en mer næringsrettet kultur. Et eksempel på dette er STUD-ENT ordningen der studenter får støtte til å utvikle produkter og tjenester i samarbeid med erfarne entreprenører. Dette gir også universitetene et verktøy for å stimulere til mer kommersiell tenkning.

Gjennom FORNY-programmet støtter vi forskningsprosjekter og forskningsbaserte ideer med kommersielt potensial ved å verifisere funn, teknologi og muligheter for kommersialisering i samarbeid med universiteter og institutter.

Behovene er så store og lovende prosjekter er å finne på så mange områder at vi har mer enn doblet potten for slik støtte til kommersialisering av forskning.

Vi kan også støtte lovende ideer gjennom våre innovasjonsprosjekter for næringslivet. For eksempel ser vi nå at flere helseprosjekter og -bedrifter går over i en industrialiseringsfase med testing og etablering av sin første produksjonslinje.

Vi har koblet forskningsinstituttenes kompetanse og infrastruktur med lovende helseprosjekter. Det har blant annet resultert i at Institutt for energiteknikk (IFE) nå produserer kreftmedisinen Xofigo fra Algeta/Bayer, og selv om virksomheten nå er utenlandsk eid, så er produksjonslinjen og viktig verdiskaping lagt til IFE på Kjeller.

Gjennom internasjonale FoU-programmer som EUs Horisont 2020 gir vi norske bedrifter tilgang til internasjonale partnere og de beste kunnskapsmiljøene på sine felt. Vi kan påvirke innretningen i EUs programmer slik at de passer for norske aktører og gi både økonomisk støtte og praktisk bistand i utviklingen av søknader.

Likevel er det behov for å få flere slike bedrifter til å vokse fortere. Vi har ikke vært gode nok til å skalere og internasjonalisere lovende norske bedrifter.

For å lykkes må vi fortsette det arbeidet som er i gang med å etablere bedrifter basert på avansert teknologi og verdensledende ny kunnskap. Forskningsrådets virkemidler skaper grunnlag for mange nye spennende bedrifter og avlaster risikoen de må ta for å få frem verdensledende produkter og tjenester.

De andre organisasjonene i virkemiddelapparatet bidrar til å avlaste den kommersielle risikoen det innebærer å få innpass i globale markeder med sterk konkurranse. Dette kan være like ressurskrevende som å avlaste teknologisk risiko, men krever annen kompetanse og analyser.

De nye vekstbedriftene finner vi blant bedrifter som satser på FoU og innovasjon og som samarbeider med forsknings- og kunnskapsmiljøer både hjemme og ute. Vi har mange muligheter og stort potensiale. Det viktige er å beholde sterke ambisjoner. Vi har vist før at vi kan bygge nye næringer og bli verdensledende på kunnskapsintensive områder.