Hvordan kan du finne ut om forskeren er god?

Frode Eika Sandnes er professor II ved Institutt for teknologi ved Høyskolen Kristiania og professor ved OsloMet.

Forskningsverdenen kan lett fremstå utilgjengelig for utenforstående med sitt kompliserte og formaliserte språk, snodige regler, rare tradisjoner og komiske ritualer. Forskere har gått gjennom en lang utdannelse hvor de blir hjernevasket inn i disse forunderlige systemene.

Forskere investerer mye tid og innsats i sitt yrke, og har ofte opparbeidet seg et ubeskjedent og grandiost selvbilde med lange og kryptiske merittlister.

Hvordan vi kan måle forskere

Heldigvis trenger du ikke å studere i mange år for å samarbeide med forskere. Første steg i ethvert samarbeid, «dating»-fasen, er preget av at vi måler og vurderer hverandre. Magefølelsen skal ikke undervurderes, men det finnes også objektive landemerker.

Den såkalte h-indeksen har blitt et populært mål på hvor god en forsker er. Enkelt forklart betyr h-indeksen at en forsker har h antall forskningspublikasjoner som hver er nevnt i h andre publikasjoner. Google Scholar gjør det enkelt å søke frem h-indeksen til en forsker. En høy h-indeks er et tegn på at forskeren har gjort mye arbeid som er viktig for andre forskere.

Forskere i startfasen har vanligvis en h-index under 10. Forskere med en h-indeks mellom 10 og 20 har ambisjoner og erfaring. En h-indeks på over 20 er tegn på mye erfaring. Kommer man opp på 40 tallet er det snakk om en forsker som virkelig hevder seg på internasjonalt nivå.

Hva som er høyt og lavt varierer mellom forskjellige fagområder. Med Google Scholar kan du kan også lett sjekke om et forskningsarbeid har laget «bølger» blant andre forskere, eller om arbeidet er «uinteressant». Bølger er positivt!

Varsellampene bør ringe

Det bør ringe en varsellampe om du ikke finner en Google Scholar Profil for forskeren. Det kan tyde på at forskeren ikke er særlig opptatt av sitt eget omdømme. Forfengelighet i moderate menger er bare sunt. Jeg pleier å sammenlikne forskere uten Google Scholar profil med tilårskommende herrer som har sluttet å bry seg om sin personlige hygiene.

Som alt annet kan h-indeksen også trikses med. Det vanlige er at en forsker refererer til seg selv i stor grad for å bevisst øke sin h-indeks. Dette er hverken ulovlig eller umoralsk, og kan være et legitimt grep for å promotere seg selv.

Derimot er dette lett å gjennomskue dersom du bruker følgende triks. Først søker du opp forskeren på Google Scholar. Deretter leser du av h-indeksen og antall siteringer for forskeren. Du multipliser h-indeksen med seg selv og deler på antall siteringer. Dersom tallet er mindre enn 0.35 er alt sannsynligvis ok. Dersom resultatet er 0.35 eller mer bør du være mistenkelig og ikke ta forskerens h-indeks for god fisk.

Et ikke helt tilfeldig eksempel

For eksempel, la oss sjekke ut rektor ved Høyskolen Kristiania, professor Arne Krumsvik. Google Scholar viser at han har en profil – bra!

Profilen lister en h-indeks på 16 og totalt 1005 siteringer. Krumsvik har altså en ganske ok anseelse blant forskere selv om han ikke er på topphyllen ennå.

For å sjekke om Krumsvik har manipulert h-indeksen sin, tar vi frem kalkulatoren og taster inn 16*16/1005 = 0.25. Resultatet viser at Krumsvik altså er under «promillegrensa» på 0.35. Her er det bare å kjøre videre!

Andre tegn på fruktbart samarbeid

H-indeksen kan være nyttig for å få et kjapt overblikk og gjøre noen første vurderinger av forskere. Men, det er uklokt å se seg blind på slike tall.

Når du går i dialog med forskeren, er det ytterligere tre kjennetegn du kan se etter:

• En god forsker vil lytte til deg og være interessert i å lære mest mulig om hva du holder på med. Ta tiden på hvem som snakker mest på møtet. Om forskeren snakker mest, bør du trekke deg tilbake.

• Gode forskere er også flinke til å kommunisere enkelt. Om du ikke forstår forskeren innledningsvis er det usannsynlig at dere vil forstå hverandre bedre over tid. Erfaring og gjennomføringsevne trumfer vågale ideer.

• Et tegn på et fruktbart samarbeid, er når forskeren stiller seg til tjeneste. Husk at du gjør forskeren en tjeneste ved å samarbeide. Du bidrar til å legitimere forskeren og relevansen av forskningsaktiviteten.

Referanser:

Sandnes, F.E. A simple back-of-the-envelope test for self-citations using Google Scholar author profiles. Scientometrics 124, pp. 1685-1689 (2020).https://doi.org/10.1007/s11192-020-03521-6.

Denne formidlingsartikkelen er også publisert i Kunnskap Kristiania, et kunnskapsmagasin fra Høyskolen Kristiania.